Helsetopper gikk ut og tallfestet hva som skal til for å gjenåpne Norge, men Erna Solberg vil ikke være så konkret. Ulike budskap skaper forvirring, mener Ap.

– Når det ikke er satt en dato, så bør man heller ikke gi det inntrykket at det er en klokke som tikker, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre etter at statsminister Erna Solberg (H) hadde lagt fram gjenåpningsplanen for Stortinget onsdag.

Data, ikke datoer, skal styre gjenåpningen av landet, var et av Solbergs hovedpoeng i rammeverket for gjenåpning. Regjeringen får bred støtte på Stortinget for beslutningen om å ikke være for konkret fordi det er så mange usikkerhetsmomenter.

Men kommunikasjonen utad har vært forvirrende, mener flere. Også Høyres parlamentariske leder Trond Helleland støttet opp om kritikken. Han er opptatt av at befolkningen skal få korrekt og enhetlig informasjon.

– Akkurat nå synes jeg det har vært sprikende signaler fra ulike myndighetspersoner, sa Helleland, og tilføyde at han håper dette er noe helsemyndighetene tenker på når de henvender seg til folket.

Flere utspill om gjenåpning
Bakgrunnen for diskusjonen er flere uttalelser de siste dagene om takten på gjenåpningsprosessen. Ledelsen i Folkehelseinstituttet mente R-tallet må ligge under 1 i uker og kanskje måneder før landet kan gjenåpne, mens beskjeden fra Helsedirektoratet var at antall koronatilfeller må godt under 200 per døgn. Helsedirektøren fulgte opp med å uttale at første trinn i gjenåpningen kunne komme i gang i slutten av mai.

Frp-nestleder Sylvi Listhaug tror utsagnene kan ha bidratt til å skape uklarhet hos folk.

– Det er viktig framover at man koordinerer seg og kommer med ett budskap. Det har vist seg tidligere at folk har problemer med å vite hva slags regler som gjelder, sier hun til NTB.

– Vanskelig for oss
Statsminister Erna Solberg forstår at folk kan oppleve det som krevende å følge med. Hun beskriver en balanse mellom ulike hensyn som kommunikasjon, åpenhet og tilgjengelighet.

– Det er vanskelig for oss av og til. Det er masse medieoppslag hver dag. Alle her spør oss og alle andre om synspunkter, og så kommer det ulike oppslag, sier Solberg.

Hun mener imidlertid at det er noe av prisen vi må betale for å ha myndigheter som er så åpne. Det er positivt at fagmyndighetene er tilgjengelige for mediene, og positivt at folk får vite at det er uenighet om ting, påpeker hun.

– Men det er en kommunikasjonsmessig utfordring å få budskapet ut til folk, det er det ingen tvil om, sier Solberg.

Svaret ikke er riktig godt nok for Ap-lederen. Selv om åpenhet og tilgjengelighet er viktig, er kommunikasjonen i siste instans regjeringens ansvar, mener Støre.

– Ballen går tilbake til regjeringen. De kan ikke skylde på folkehelsemyndighetene, men må skape orden i egne rekker, sier han.

– Ikke alltid krystallklart
Helsedirektør Bjørn Guldvog mener både pressen og befolkningen er tjent med å ha fagmyndigheter som er tilgjengelige. Fagpersoner uttaler seg ut fra den beste beskrivelsen de har på ethvert tidspunkt, påpeker han.

– Vi kommer da til å uttale oss ikke alltid helt krystallklart, helt presist, og det skal vi naturligvis lære av. Og vi tar læring av de vurderingene som gjøres fra Stortingets talerstol, naturligvis, sier han.

Guldvog mener pressen sitter med et betydelig ansvar for at fremstillingen og at uttalelser blir fremhevet og spisset. FHI-sjef Camilla Stoltenberg istemmer at helhetsbildet ikke alltid kommer fram.

– Jeg har for eksempel sagt at vi trenger å ha en R under 1,0. Men jeg har hver gang jeg har snakket om R, sagt at R bare er én av flere indikatorer, sier hun.

(©NTB)