Hvor ofte har du sagt til noen du kjenner at du ønsker å foreta en kartlegging av det mulighetsrommet som finnes for å innføre en rutine for hvordan den økonomiske situasjonen kan bedres – når det du egentlig vil, er å finne ut hvordan du kan spare mer penger?

Det høres så enkelt ut – å skrive så alle forstår. Likevel druknes ofte både budskapet og leseren i komplekse tekster og vanskelige faguttrykk fra det offentlige, i ord vi aldri ville brukt hjemme.

Uforklarlig og vanskelig språk har dessverre eksistert like lenge som vi har hatt en offentlig forvaltning. Ironisk nok er det ofte i møte med virksomheter som visstnok skal hjelpe deg som innbygger, at du blir kjørt gjennom en byråkratisk tekstjungel, hvor det ene fremmedordet slår det andre i hjel. Hva som menes, vil i mange tilfeller selv en minister ha problemer med å forstå.

Vet du for eksempel hvordan det står til med rehabiliteringspotensialet i helsepolitiske mål? Eller vil noen prøve seg på å forklare hva en teknisk kapabilitet i helse- og omsorgssektoren er?
Det sies at man må være ganske frisk for å være syk. For å forstå hva offentlig forvaltning mener, kan det ofte også være en fordel å være god på fremmedord og synonymer.

Etter et tiår i byråkratiet, forstår jeg fortsatt ikke alltid hva jeg leser. Og hvis man vil skape endring, kan det være lurt å starte med seg selv. Derfor har vi i Direktoratet for e-helse det siste året jobbet systematisk for å endre språket vårt.

Dette er tre erfaringer vi har gjort oss:

1. Involvere: Få med ledelsen. Forankrer du arbeidet der, blir det mye enklere å skape både forandring og resultater.

2. Dedikere: De kan være godt skjult, men de fleste arbeidsplasser har noen ansatte utover kommunikasjonsavdelingen med et hjerte som banker litt ekstra for språk. Din oppgave blir å finne dem! Helst fra ulike avdelinger, så flest mulig av organisasjonens behov kan dekkes.

3. Prioritere: Det siste punktet kan være det vanskeligste. Hvordan prioritere riktig? Tilbake til det første punktet. Be ledelsen velge hvis du står fast, eller hvis alt føles like viktig. Det kan være flere små tiltak eller to store, målet er uansett å skape endring. Ikke bare på papiret, men i de ansattes bevissthet.

Ingen prosjekt uten litt motstand. Vi startet et klarspråkprosjekt samtidig som hele Norge stengte ned og uten å vite når vi skulle treffe hverandre fysisk neste gang. Noen vil kanskje si at timingen ikke var ideell. Vi innførte også nytt sosialt intranett og til dags dato er det flere titalls nyansatte som jeg aldri har truffet, utenom via Workplace. Det er en uvant måte å bli kjent med noen på.

Likevel har det også vært en fordel. Vi har blitt tvunget til å jobbe sammen på måter som vi aldri tidligere trodde at var verken mulig eller ville bli nødvendig, og enda mer systematisk enn hva vi kanskje ellers ville ha gjort. Nå har vi rutinene inne og de sitter. Vi har for eksempel nynorsk-måneder i sosiale medier annenhver måned, vi henviser til språkprofilen vår for stort og smått og vi har skriveverksteder for utvalgte tema hver måned.

Det er viktig å påpeke at klart språk ikke nødvendigvis betyr å forenkle språket for enhver pris. Ikke alle tekster kan være frie for fagspråk. Men vi skal uttrykke oss på en forståelig, korrekt og god måte med tekster som er tilpasset dem vi skriver for.

Direktoratet for e-helse har en visjon om å skape et enklere Helse-Norge, også ved hjelp av klart og godt helsespråk. I ytterste konsekvens kan det redde liv.

Våg å velge vekk – og velge rett. Vær økonomisk, gjerne litt gjerrig, på ordene dine. Færre, riktigere bruk av ord, er i mange tilfeller nøkkelen. Som belønning vil du få en leser, uavhengig av hvem denne er, som forstår. Forståelse skaper tillit, troverdighet – og resultater.

Planer spikres og følges, resultatene kommer. En dag når dere målet dere hadde satt dere.

Det kan være fristende å krysse av klarspråk på lista og la det bli med det. Et prosjekt med en begynnelse og en slutt, ferdigstilt. Du legger blekka av en språkprofil i en skuff og klapper deg selv på skulderen. Nok en leveranse fullført.

Men språk er en jobb som aldri blir ferdig. Det handler minst like mye om kulturendring som språkforståelse og vil være noe dere må jobbe med hver eneste dag. Slik får vi det under huden og slik kommer resultatene. Og det er da det begynner å bli virkelig gøy.

Etter ett år begynner vi nå å se resultatene av det arbeidet vi har gjort i Direktoratet for e-helse. Først og fremst i form av en bevissthet hos de ansatte. De vil ha hjelp til å skrive, de spør hvordan en tekst kan forenkles og forbedres. Det diskuteres varmt om rettskriving, nynorsk og den nye språkloven på Workplace og terskelen for å spørre om noen vil lese over noe, er lavere enn noen gang før. 

Dette engasjementet er det som skal skape tekster som alle forstår, uansett om målgruppen vår er Helse- og omsorgsdepartementet eller Per pasient.

I studietiden jobbet jeg på et sykehjem, blant annet sammen med ei jente som hadde ansvar for kjøkkenet og måltidene vi serverte. Det er bare ett ord som dekker hvordan det så ut; kaos. Oppvasken fløt, lunsjrestene sto fortsatt framme når middagen skulle på bordene, det var aldri nok rent bestikk. En av sykepleierne tittet inn en dag og sa «Sånn som det ser ut her, ser det også ut inne i hodet hennes.»

Jeg har tenkt mye på den kommentaren i ettertid. Hun hadde ikke nødvendigvis rett, men det er heller ikke en helt urimelig tanke at innvendig rot også gir utvendige utslag.

Klart språk gir klare tanker, som viser seg i klare budskap. Så velg – og våg - å være klar, i det du sier og skriver. Muligens vil kjøkkenet ditt hjemme også takke deg for det. Kanskje kan det redde liv en dag? Eller i det minste føre til at du endelig får spart opp penger, uten å ha «foretatt en kartlegging av mulighetsrommet» først.