Alt er større i USA – også konspirasjonsteoriene. Men vi skal ikke kimse av fenomenets makt innenfor egne landegrenser. Rammes du av usannheter blir det helt avgjørende å ta enkelte grep.

Nei, det kunne kanskje ikke ha skjedd i Norge.

En mann med horn på pelsluen, bar brystkasse og det norske flagget malt i ansiktet, hadde neppe stormet Stortinget sammen med en rasende mobb; skreket inn i megafonen at Erna Solbergs valgnederlag var et komplott. Ei heller hadde vi nok sett en kar i topplue knabbe med seg stortingspresident Tone Trøens talerstol og glisende vinke til fotografen. Alt mens stortingssalen ble ramponert av pøbler.

Først og fremst fordi den jevne norske politiker fremdeles lever i noenlunde samme virkelighet som oss andre. Om det skulle bli borgerlig valgtap i september, er det nok ikke venezuelanske stemmemaskiner og forfalskede poststemmer som får skylden i første omgang.

Men de konspiratoriske kreftene som Donald Trump til stadighet frir til, finnes også her til lands.

Bevegelsen QAnon blir for øyeblikket ansett som den store katalysatoren for desinformasjon i Vesten. Deres verdensbilde er på mange måter alle konspirasjonsteoriers mor.

Kort fortalt er bevegelsens følgere overbevist om at en elite av djeveldyrkende pedofile som bedriver rituelle overgrep mot barn, styrer verden i det skjulte. I USA er Trump den utvalgte som skal bekjempe denne satanistiske eliten. Ja, du kan riste på hodet.

Men også i Norge har Faktisk.no slått fast at bevegelsen trolig har flere tusen følgere på sine Facebook-sider. Redaksjonssjef Silje Sjursen Skiphamn, sa til Aftenposten i august at hun «aldri har sett så mye desinformasjon og feilinformasjon på norsk Facebook som nå».

På verdensbasis står vi overfor en «infodemi», ifølge WHO. Akkurat som viruset, spres des- og feilinformasjon i rekordfart. Konspirasjonsteorier har spesielt gode levekår når folk er redde, usikkerheten rår og informasjonen er begrenset. Og sosiale medier sørger for en vidstrakt radius.

Dette er ikke bare en gedigen utfordring for demokratiet. Blir man målskive for nettroll og løgnpøbler, kan konsekvensene bli store - også for organisasjoner, bransjer og til og med enkeltpersoner.

For ordens skyld – det er forskjell på feil- og desinformasjon. Førstnevnte er utilsiktet faktafeil som kan skje på grunn av misforståelser, usikker forskning eller en glipp. Desinformasjon derimot, er feilinformasjon som spres med vitende og vilje for å skape kaos og ustabilitet. «Falske nyheter» brukes om begge to.

Begge deler er potensielt svært skadelig. Men spesielt desinformasjonskampanjer kan være smertefullt effektive. Ofte tar de sikte på å vekke sterke følelser i folk. Lykkes de, blir gjennomslaget deretter.

Det gjør også at kampanjer og prosjekter med gode hensikter er sårbare. Gode kommunikasjonsstrategier handler ofte om å berøre mennesker der deres følelser er sterkest. Slik skaper oppmerksomhet og engasjement. Akkurat dette kan sterke krefter med helt andre agendaer utnytte. De er mer enn klare til å sette i gang eget maskineri på din bekostning. Da kan du lett miste kontrollen.

Bare spør SAS. Det som skulle være en kampanje som feiret mangfoldet skandinaveres reiser inspirerer, ble i stedet trolig utsatt for et koordinert angrep på egne SoMe-sider, satt i gang av et høyreradikalt nettverk.

Så hva gjør man når usannheten er ute?

Lag en plan i forkant: Å være forberedt er nøkkelen til all god krisekommunikasjon. Håndtering av des- og feilinformasjon bør inngå som en selvsagt del av beredskapsplanen i enhver organisasjon. Ulike scenarioer bør øves på. Og planlegger du en strategi hvor du ønsker å vekke engasjement? Gjør en grundig risikoanalyse.

Vær tydelig i budskapet: Når upresis eller feilaktig informasjon om deg spres, er tydelighet i motsvaret helt avgjørende. Vær rolig og saklig – også når motstanderen er det rake motsatte.

Etterstreb åpenhet i alle ledd: Vær åpen og tilgjengelig. Jo mer transparens, jo mindre mulighetsrom gir du folk som ønsker å spinne løgner og spre feil i din disfavør. Også i vanskelige prosesser er det svært viktig å vise mest mulig åpenhet.

Mobiliser ansatte og støttespillere: Når falske nyheter spres, er dine ansatte en uvurderlig ressurs. Det er mer troverdig når folk på alle nivåer i en organisasjon tar til motmæle. De blir dine «fotsoldater» og ambassadører. I mange tilfeller vil det også være lurt å ta kontakt med støttespillere og/eller aktører i samme bransje. De vil med god grunn skulle ønske å tale din sak – vel vitende om at det kan være deres tur neste gang.

Stå i det: Møt usannhetene i alle kanaler. Der feilinformasjonen er, skal du også være. Det er slitsomt og tidkrevende, men helt nødvendig.

Om det er noe vi har lært de siste årene, er hvordan kreftene i falske nyheter ikke skal underkjennes. På sosiale medier er Twitter, Facebook og andre plattformer riktignok i ferd med å rydde opp, men fortsatt virker veien lang.

20. januar fratas mannen som på mange måter definerte begrepet, verdens mektigste talestol. Men des- og feilinformasjon eksisterte lenge før Trump.

Det vil på ingen måte forsvinne ved hans avgang. Og det er dessverre helt sant.

Stormet Kongressen:

En gruppe med Trump-supportere stormet Kongressen onsdag 6. januar. Her prater politiet med en gruppe i andre etasje, nær inngagen til Sentatet. Foto: Reuters/Mike Theiler