Klima er viktig for norske velgere. I lokalvalget i 2019 seilte klima og miljø opp som den viktigste politiske saken for norske velgere. Også i år blir klima trukket frem som en av valgkampens store saker – etter ulikhet og distriktspolitikk, vel å merke.

Likevel har vi enda ikke sett det store klimavalget, hvor saken er den viktigste for de politiske partiene. Vi snakker om det ved hvert valg, også i år. Men likevel blir det ikke som vi tilsynelatende ønsker. Hvorfor ikke?

Delvis er nok mangel på et klimavalg et resultat av politiske beregninger. Mange av de store partiene nærer politiske motsetninger i velgerbasen sin og har ikke råd til å ta et hardt standpunkt den ene eller andre veien i klimapolitikken. For dem er det ikke gunstig å fronte saken under valget. Ulikhet er tross alt lettere å snakke om for Arbeiderpartiet, og distriktspolitikken for Sp.

Hvordan vi snakker om klimaendringene tror jeg imidlertid også spiller en rolle. Selv om det er en forenkling av partienes politikk, så polariseres klimadebatten seg i media mellom de som vil fatte drastiske grep og de som ønsker mer moderate endringer av Norge i en mer klimavennlig retning. Er du for eller mot sluttdato for oljeutvinning? For eller mot bensin- og dieselbiler på veiene?

At klimasaken blir redusert til noen harde motsetninger kan avskrekke noen av dem som ellers setter klima høyt. At de ikke ser noen positiv visjon av hvordan Norge kan bli klimavennlig spiller nok også inn.

Mulighetene rundt klimaendring forsvinner av flere årsaker. For det første er de kommunikasjonsfaglig vanskelig å skille fra andre politikkområder. Grønn industriutvikling forsvinner fort inn i debatter om næring og distrikt, heller enn å bli en egen gren av klimadebatten. Tilsvarende får de som er mest positive til mulighetene i arbeidet med å gjøre Norge grønt, som Per Espen Stoknes i MDG, mindre synlighet i mediene enn partifeller det er lettere å lage tabloide overskrifter på.

At det aldri blir et klimavalg, viser seg også i valgresultatene. MDG, SV og Venstre gjorde det ikke markant mye bedre i 2019 og heller ikke i 2017 da klima også var viktig. Selv om MDG kan komme seg over sperregrensen i år og SV gjør det godt, så vitner ikke tallene om den store entusiasmen for hard miljøpolitikk.

Årsakene er mange til at vi enda ikke har sett et skikkelig klimavalg. Det er ikke for sent, men trenden fra tidligere valg lover ikke godt.