Har du møtt koronapolitiet eller stått i hyttekrigen? Kjent på dorullskam? Koronapandemien har ført til et eksepsjonelt kreativt språkår, fastslår Språkrådet. Fredag kårer Språkrådet årets nyord, samt de ti nye uttrykkene og begrepene som de mener har preget 2020 mest.

- Jeg røper nok ikke for mye når jeg sier at koronapandemien i stor grad vil prege den listen, sier direktør i Språkrådet Åse Wetås til NTB.

Wetås fastslår at det har vært et eksepsjonelt språkår med rekordmange ordkandidater.

- Pandemien har trigget den språklige kreativiteten, det er det ingen tvil om, sier hun.

Ny situasjon trenger nye ord
Hun sier årets språkår særlig er kjennetegnet av mange nylaginger av ord.

- Det er en ventet bieffekt av en så stor hendelse. Vi skal ha nye rutiner, og vi trenger nye måter å omtale det som traff oss, sier hun.

Søringkarantene, hytteforbud og hyttekrig, koronasveis og karantenekropp er blant begrepene vi har tydd til for å forklare hva som skjer.

- Det er alt fra de store tingene knyttet til politiske beslutninger til de små tingene i hverdagen for den enkelte, sier hun.

Hun sier den digitale utviklingen også har preget året med ord som vinchat, digital kaffe og sjokkdigitalisering. Nylig tok også ordboken Oxford English Dictionary med seg «unmute» på sin liste over ord som har preget året mest. Det har også vært mye skam i språket som dorullskam, hytteskam, joggeskam og hosteskam.

Gamle ord med ny vri
At medisinske og særlig epidemiologiske faguttrykk har vandret inn i allmennspråket, er et annet tydelig kjennetegn på språkåret. Hvermannsen snakker nå med den største letthet om smittekurver, reproduksjonstall, flokkimmunitet og andre fagord.

- En annen tendens vi ser, er at man henter kjente ord fra det etablerte ordforrådet og gir dem en ny mening. Som dugnadsbegrepet, som ble viktig i myndighetenes retorikk for å stanse smitte, sier Wetås.

Kohort, nærkontakter og «meteren» er andre gamle ord som nå har fått en helt ny betydning.

- «Meteren» har blitt til en slags Skybert – en venn man har med seg rundt og som skal fylle det tomme setet ved siden av en for å hindre smitte, humrer Wetås.

- Og før pandemien tror jeg ingen ville tenkt at definisjonen på en nærkontakt var en du har vært mindre enn to meter unna i mer enn et kvarter, legger hun til.

Sjelden helt nye ord
I fjor vant «Klimabrølet» kåringen, med «bunadsgerilja» som nummer to på listen. Juryen går hvert år gjennom store mengder avis- og nyhetstekster for å se på hvilke ord som plutselig ble brukt mye det aktuelle året, men som ikke ble brukt, eller bare sporadisk, året før.

Samtidig holder det ikke at ordet bare skal være mye brukt for å komme på listen. Juryen leter etter kreativitet og sammensetninger av ord eller uttrykk som er gjort på en ny og overraskende måte, men samtidig lett å forstå.

- Det er sjelden vi finner et helt nytt grunnord, men det gjorde vi i 2014 med å nave, forteller Wetås.

Mer typisk er nye og overraskende sammensetninger av to substantiv som fattigdomslykke, askefast og hverdagsintegrering, alle blant vinnerne de senere årene.

Hun sier årets kåring er ekstra krevende fordi det er et så enormt tilfang av begrep og nyord å velge mellom.

- Hver eneste måned har det seilt opp nye ord og gode fraser, påpeker hun.

Blant de siste er nødlandslaget, sosiale bobler, treningsflyktninger og drikkeflyktninger.

- I år kommer det nok til å være ekstra mange meninger, for mange har sine egne favoritter, sier Wetås.