Selv om Norge ikke er blant de hardest rammede av viruset, ser vi flere store samfunnsutfordringer i kjølvannet. Noen utfordringer er en direkte konsekvens av pandemien, mens andre problemer aktualiseres som følge av den. Aktørene vi jobber med både påvirker og blir påvirket av den nye virkeligheten. Hvis vi som kommunikasjonsbransje skal gi relevante råd i fremtiden, må vi forstå hva pandemien har endret og vil endre i tiden som kommer.

De kommende årene er det særlig seks sentrale oppgaver som står frem som aktuelle for myndighetene og næringslivet.

Økonomien rammes.

Den første og mest aktuelle, er de økonomiske utfordringene pandemien har ført med seg. Arbeidsledigheten gjør at folk bruker mindre penger, og butikkene sliter.

Man vil kunne tro at når økonomien sliter, vil det grønne skiftet komme i bakgrunnen. Men som kommunikasjonsbransje merker vi at det ikke nødvendigvis er tilfellet. Tvert imot er det fullt trøkk på bærekraftstrategier i næringslivet, slik vi opplever det.

Klima fortsatt på agendaen.

Oljeprisfallet har rammet Norge hardt, og omstillingene til grønn energi vil dermed kunne bli flere og komme raskere. Statsministeren påpeker at krisen har forsterket behovet for grønn innovasjon. I Norge opplever vi allerede klimaendringer. I tillegg har vi gjennom Paris-avtalen forpliktet oss til å halvere utslippene innen 2030. Næringslivet har blitt gitt et spesielt ansvar for å utvikle nye løsninger. Regjeringens fase tre handler om å satse på kompetanse, grønn omstilling og aktivitet.

Sårbar nasjon.

Den tredje utfordringen, er vår sårbarhet på sikkerhet og selvforsyning. Koronapandemien har vist at Norge har beredskapsutfordringer når grensene stenges. I Norge strekker utfordringene seg fra matlagre til terrorhendelser, og for eksempel kan landets kriselager for mat kun mette 30.000 nordmenn i tre dager. Vil vi se at vi som nasjon blir mer opptatt av å ha et sikkerhetsnett i tilfelle krisen rammer? Diskusjonen rundt selvforsyning har tidligere vært teoretisk. Nå har vi fått kjenne på kroppen at kriser kan ramme oss uventet.

Legeforeningen har vært tydelige på at Norge må bli mer selvforsynte med medisiner, smittevernutstyr og vaksiner. Norge importerer nesten 100 prosent av legemidlene vi bruker, og er spesielt sårbare når kriser som Koronakrisen oppstår i markedet og hindrer forsyningskjeder.

Årsrapporten fra Forsvaret viser også klare begrensninger i beredskap og evne til å løse operasjoner i krise og krig. Volumet på personell og materiell er lavt.

Pandemien forverrer psyken.

FHI meldte i 2018 om en bekymringsfull økning i andelen unge jenter som oppsøker helsetjenesten på grunn av psykiske plager. Legene skriver ut mer antidepressiva og sovemedisin enn noensinne til barn og unge under 18 år. Det har dessuten vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge.

Utviklingen i psykiske helseplager blant unge ser nå ut til å ha flatet ut, men ligger fortsatt på et høyt nivå. Pandemien vil også ha forverret situasjonen for mange unge.

Bruken av sosiale medier har også blitt sett i sammenheng med psykiske plager, i tillegg til netthets og mindre fysisk aktivitet og søvn. Unge influencere kritiseres for kroppspress og bruk av plastisk kirurgi. Samtidig sier klinikksjefene at de ser en eksplosiv økning i kosmetiske behandlinger. I 2018 ville nær halvparten av barn mellom 12 og 13 år endre på utseendet sitt.

Digital trygghet.

Som kommunikasjonshus merker vi økt etterspørsel etter vår digitale kompetanse. Det norske samfunnet digitaliseres i høy fart, og deler av digitaliseringen tvinges fram når pandemien gjør at vi ikke kan møtes fysisk. Utfordringer knyttet til cybersikkerhet blir viktigere jo mer sensitiv informasjon vi lagrer digitalt. Trusler som hackerangrep, økende organisert kriminalitet på digitale felt, statlig påvirkning, sabotasje, spionasje og datainnhenting gjør oss sårbare. Cyberterrorisme er også sett på som en moderne og økende trussel.

Digital sikkerhetskompetanse er en knapp ressurs i Norge, og det er derfor nødvendig å styrke denne i årene som kommer.

Eldrebølgen kommer.

Korona har kostet staten mye. Samtidig venter en annen stor utgift. Nordmenn er sunnere og lever lenger, og vi føder færre barn. Andelen eldre vil derfor øke betraktelig fram mot 2040, og økningen blir størst blant de over 80 år. Eldrebølgen får åpenbart konsekvenser for offentlig sektor - det vil legge stort press på helse- og omsorgssektoren. Dette vil også prege næringslivet, og vi ser at aktører i det private er opptatt av hva det vil gjøre med industriens konkurranseevne at offentlig sysselsetting øker. Parallelt ser vi en sterk urbanisering, noe som kan føre til en overvekt av eldre i distriktene. Hvordan skal vi sørge for livskraftige distrikter når befolkningssammensetningen endres?

Samfunnsutfordringene representerer både utfordringer og muligheter for norsk nærings- og samfunnsliv. I tillegg til denne oversikten har vi laget en samling med hundre mulige endringer som følge av korona-viruset, som kan lastes ned her.