Når vi ser politikerne krangle om klimakutt og anklage hverandre for å utsette den store snuoperasjonen, kan vi kjenne på avmakt. Det som ikke får samme oppmerksomhet, er den positive omstillingen som sakte, men sikkert skjer i næringslivet.

Jeg er partner og rådgiver i Try. Et helt og holdent kommersielt kommunikasjonshus. Vi er opptatt av at det vi driver med skal ha den beste kvaliteten i bransjen. Men når Try er et av Norges største byrå er det fordi vi også tenker lønnsomhet.

Det som har gitt meg fornyet tro på vår evne til grønn omstilling, er at det likevel utgjør størsteparten av min hverdag å hjelpe kunder i bærekraftig strategi og kommunikasjon.

Er det grønnvasking, det vi holder på med? Kommunikasjon for å bedre omdømmet til selskaper som driver på akkurat som før? Det tror jeg ikke.

Det vi erfarer når vi jobber tett på store kunder, er at det investeres mye tid og ressurser på strategiprosesser for å få ned klimautslipp og bli mer bærekraftige. Prosesser som presenteres både internt i bedriften og til omverden. Som skal implementeres og måles i årene som kommer.

To ferske eksempler: Telia vedtok i fjor det de kaller for «Daring Goals», de skal innen 2030 bli CO2-nøytrale med null avfall gjennom hele verdikjeden. Da vi bisto Telia i å sette sammen og designe deres rapport om 5G, handlet det om å gjøre teknologien mest mulig forståelig for publikum, og særlig vise hvordan den kan hjelpe til et mer bærekraftig samfunn og til å nå Telias daring goals.

På samme måte har vi bistått Rederiforbundet i å redigere og designe en rapport som sier at norske rederier vil gå foran og ta lederskap i kampen mot klimautfordringene. Innen 2050 er målet at hele den norske flåten skal være klimanøytral. Både dette ambisiøse målet - og ønsket om å være åpen om prosessen frem dit, viser at næringslivet er villige til å kommunisere ambisjoner som samfunnet kan måle dem på.

Disse to eksemplene viser at rammevilkår og forbrukeradferd endrer seg - og at tunge aktører ser at det er forretningskritisk å drive grønn omstilling. Nettopp denne åpenheten om ambisiøse mål og ønsket om å engasjere publikum og ansatte om dem, kan ikke mistenkes for å være grønnvasking. Til det står alt for mye på spill.

Veien dit kommer ikke til å være rosenrød, og ingen vet om så høye mål som dette virkelig kan nås innen egne tidsrammer.

Men min spådom er at det skjer noe i næringslivet nå, som vil ha stor betydning for Norges grønne omstilling. Toppledere som gjør dette, vet at både forbrukere, medier og politikere vil måle dem på det de har sagt.

Når vi ser at bare en liten andel av de som mener bærekraft er viktig, faktisk har endret driften sin, kan man lure på om næringslivet egentlig er klare til omstillingen. Men hvor mye som skal til for å lykkes i å implementere strategier, vet alle som har drevet endringsledelse. Det er tidkrevende, det er ressurskrevende - og ikke minst innebærer det risiko. Man skal fortsatt konkurrere på produkter og tjenester. Og ikke minst, forstå hvordan bærekraft egentlig lar seg gjennomføre i egen industri.

Vi støter selvsagt på frykten hos selskapene for å bli oppfattet som å drive grønnvasking, men da er våre råd klare: Sett klare mål, kommuniser dem ut til omverden - og vær ærlig på både gode og dårlige tiltak på veien frem dit. Den ærligheten vil være bra for deres merkevare, men også for andre selskaper, som kan dra stor nytte av andre selskapers erfaringer på veien mot grønn omstilling.

Når bærekraft har blitt et stadig viktigere tema i hele Try-huset, vil jeg påstå at det er fordi krav til grønne løsninger har blitt forretningskritisk. Det vil bli noen spennende år fremover, for nå er det mange store selskaper som har satt høye ambisjoner for sine bærekraft- og klimastrategier.

Det gir tro på et næringsliv som går foran i det grønne skiftet i Norge.