Hvem svarer Beegsi?

Det som kunne vært en konstruktiv debatt om mangfold i PR-bransjen, er dessverre blitt overskygget av et sirkus. Men til alle dere som vurderer en karriere i bransjen: Ikke tro at verken Hans Geelmuydens eller Umar Ashrafs krumspring i manesjen representerer bransjen særlig godt i denne debatten. 

Habon Beegsi må være oppgitt. I en artikkel i Kampanje oppfordret hun PR-bransjen til å gjøre mer for å dyrke mangfold. En helt legitim oppfordring. To uker senere står hun igjen uten de gode svarene – og det som må være et hårreisende innblikk i bransjen hun ønsker å jobbe i.

Det er synd, for både det offentlige og næringslivet kommer til å trenge flere flinke kommunikasjonsfolk i fremtiden. Og de steile frontene i denne debatten er ødeleggende for rekrutteringen.

- Det hele er vondt å se på.

Det virker som Geelmuyden og Ashraf konkurrerer i å misforstå hverandre, og at de begge er så opptatt av å vinne retorikken at saken er blitt personlig.

Det hele er vondt å se på. For jeg tror egentlig at begge hadde – og har – gode intensjoner.

Studenten Beegsi er kanskje den som har hatt det mest edruelige innlegget i mangfoldsdebatten i PR-bransjen. Hun etterspurte ikke skyttergravskrig. Hun etterspør verktøy og konkrete strategier.

Men det endte som det ofte gjør. Hans Geelmuyden fyrer av en kruttsalve. Det kan ofte være fornøyelig, men denne gangen bommer han. En liten del av bransjen, deriblant Ashraf, lar seg fyre opp (som er forståelig) og går rett i strupen på Geelmuyden. Det er beundringsverdig, men personangrepsformatet skygger for de konstruktive løsningene.

Ingen svarer Beegsi. Og mange sitter stille i båten.

- Ingen hemmelighet at PR-båten stort sett er fylt opp av privilegerte, hvite menn.

Det er mange flinke folk i denne båten. Folk med gode verdier og mye kunnskap. Geelmuyden og Asrhafs håndtering av denne saken er ikke representativ for denne bransjen. Men det er heller ingen hemmelighet at PR-båten stort sett er fylt opp av privilegerte, hvite menn.

Heller ikke disse har noe svar til Beegsi. 

Jeg kommer selv fra bransjen og Geelmuyden.Kiese. Nå jobber jeg i en TV-bransje som stort sett har hatt hvite menn på skjermen. Vi har erkjent at det ikke er bærekraftig. Vi har satt konkrete mål for å øke mangfoldet de neste tre årene. Og vi bør raskt klare å endre oss. Ikke fordi det ser pent ut på papiret, men fordi vi må det om vi fortsatt skal være relevante blant neste generasjons seere. Den eneste måten å løse dette på, er å aktivt søke etter mangfold.

Jeg sier ikke dette for å sminke meg. Jeg er glad i kommunikasjonsbransjen. Og jeg vil den vel. Jeg sier det fordi jeg mener at bransjen i større grad bør respektere innspillet til Beegsi hvis den fortsatt skal være relevant for neste kull med studenter – eller politikere og journalister. Akkurat slik det gjelder for TV-bransjen.

En bransje som lever av å flytte makt gjennom kommunikasjon og kreative tiltak – og som selvhøytidelig skryter på seg verdensmesterskap i samfunnsforståelse (sukk) – burde håndtert denne debatten langt ryddigere enn den har gjort til nå. Det er fortsatt mulig.

Men da må noen svare Beegsi – på det hun faktisk spør om.