Hans Geelmuyden har uttalt seg om innvandreres språkkunnskaper, og har fått antirasister på nakken. Det er ikke første gang Geelmuyden provoserer i samfunnsdebatten. Det har han gjort mange ganger. Men det er første gang jeg føler for å kommentere en slik omstendighet offentlig. Jeg har jobbet i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese hvor han var min sjef, og er derfor kvalifisert til å mene noe om dette.  Hans Geelmuyden er ganske unik, slik jeg kjenner ham. Annerledes, spesiell, nytenkende og trygg, er noen av karakteristikkene jeg vil bruke om ham. Geelmuyden og hans partner Jo Kiese var begge forut sin tid. Det er faktisk ingen overdrivelse å si at Geelmuyden Kiese (GK) skapte PR-bransjen i Norge.

Hans Geelmuyden skapte en skole. En av de tøffeste i Norge. Har du vært innom GK, er du godt rustet til hva enn det måtte være i corporate world. Det viktigste jeg lærte var excellence i et landskap hvor det til tider rådet kaos.  Noen av mine viktigste leadership lessons fikk jeg av Hans Geelmuyden.

Ansett aldri to med samme bakgrunn. Han pleide å si det. Jeg vil ikke ha to som tenker likt. Hans søkte aktivt mennesker som tenkte forskjellig. Dette er mangfold i praksis. Geelmuyden var langt forut for sin tid. I GK får du jobbe sammen med folk som har både bredde og dybde, og garantert tenker annerledes enn deg selv. Det eneste som den gang var sikkert, var at de ikke tenkte som meg.

Opp eller ut. Søker du deg til et selskap som GK, så ender du opp i en tøff skole om du slipper inn igjennom nåløyet. Er du først blitt en del av GK, er det enten opp eller ut. At det kan oppleves som brutalt, er det liten tvil om. Det er et prestasjonsbasert system hvor du kontinuerlig blir vurdert fra alle kanter: Av både sjefer og av kollegaer. Alle i teamet ditt forventer at du leverer. Ingen vil ha tid og ressurser til å gå over andres språk om språket ikke sitter som det skal. Du måtte prestere godt jevnt over på en skala fra null til ti. Behersker du ikke norsken skikkelig, vil du garantert slite.

Fair play. Men leverer du, er the sky the limit. Jeg fikk for eksempel et masterprogram på BI dekket av GK før jeg ble fast ansatt. Ingen andre av mine jevnaldrende kollegaer fikk det. Og tro du meg. Jeg fikk det ikke fordi jeg var mørk i huden. GK ser etter talent for å la det blomstre. Og lederne i byrået tålte å bli utfordret. Har du gode nok argumenter, får du gjennomslag. Og er du ikke fornøyd etter lønnsforhandlingene, kan du gå mange runder til med ledelsen for å argumentere for og imot. Ledelsen er alltid lydhør. I hvert fall var den det da jeg hadde med den å gjøre.

Hadde norsk næringsliv hatt flere arbeidsgivere som Hans Geelmuyden, ville vi vært et helt annet sted enn vi er i dag hva mangfold angår. Det gjelder både kjønn, bakgrunn og etnisitet. Og ikke minst meningsmangfold; den typen mangfold vi har aller minst av i Norge.

The Norwegian dream i praksis. Jeg konkurrerte aldri med jevnaldrende kollegaer, men med solen hver eneste dag. Hvem kunne stå opp først, for å være på kontoret klokken 07.00. Meg eller solen. Så gøy var det å jobbe i GK. Det var ene og alene fordi jeg fikk jobbe med de aller beste. Hver dag lærte jeg noe nytt. En dag kom Jo Kiese til meg og sa: Fortsetter du sånn, vil vi ha deg i styret om fem år. Tenk deg hva det gjør med en jente som har en mor som er analfabet å få høre det!

Kjønn og bakgrunn var ingen hindring. Flere av jentene i 20-åra som jeg jobbet sammen med, har jeg senere snakket med om hvor beskyttet vi levde i GK. Vi trodde verden utenfor GK var som boblen GK. At alle menn var som de i GK. Trygge, oppegående og chill. Som jenter følte vi at mulighetene lå der foran oss. Eneste veien opp var tilstrekkelig fakturering. Lite ante vi at verden der ute også besto av tullete gutteklubber, kameraderi og at middelmådigheter i grunnen var mer enn bra nok mange steder. Har du de beste folka har du også de tryggeste. For å skape en slik kultur som jeg opplevde i GK, må du ha holdninger som gir rom for både takhøyde og respekt. Og i tillegg en solid dose nysgjerrighet. Og evnen til å tåle at noen er annerledes enn deg. Alt dette og mer til gir Hans Geelmuydens holdninger rom for. Disse sidene er det jeg husker best ved ham, og alltid tenker tilbake på når jeg leser eller hører noen si hans navn.

Dårlig norsk holder virkelig ikke. Jeg tilhørte den generasjonen hvor alle jenter med indisk bakgrunn giftet seg etter foreldrenes ønske. Jeg var den første jenta som flyttet hjemmefra for å satse på utdanning og karriere. Jeg hadde nok noen hull hva de sosiale kodene angikk. Til tross for det kan jeg virkelig ikke huske at noen gang spurte meg hvor jeg kom fra. Jeg kunne velge og vrake i seniorer jeg kunne jobbe med og ikke minst diskutere alt fra filosofi, maktkamp, politikk og bøker med. Alt egentlig. Men jeg tror det som brakte med inn i GK, var at jeg snakket norsk som om det var mitt morsmål. Det vil jeg gi «Dagsrevyen» noe av æren for. Dagsrevyen var det eneste programmet jeg fikk lov til å se på av mine foreldre. Pelle parafin og Halvsju og Kroppen vår fikk jeg ikke se. Men nyhetene måtte jeg se. Hver dag. Spørs om ikke faren min ga meg en komparativ fordel der som gjorde at jeg passerte nåløyet hos GK.

Hadde norsk næringsliv hatt flere arbeidsgivere som Hans Geelmuyden, ville vi vært et helt annet sted enn vi er i dag hva mangfold angår. Det gjelder både kjønn, bakgrunn og etnisitet. Og ikke minst meningsmangfold; den typen mangfold vi har aller minst av i Norge i dag. Hans Geelmuyden representerer det stikk motsatt av ensretting. Han lå lysår foran alle andre da jeg jobbet for ham. Og det gjør han fortsatt!

Hilsen en som har førstehåndserfaring med Hans Geelmuyden og tenker på ham i takknemlighet.