Etter at George Floyd døde i mai har vi sett en digital aktivisme og mobilisering større enn noen gang. Bevegelsen Black Lives Matter startet i 2013 etter at den afro- amerikanske tenåringen Trayvon Martin ble skutt av George Zimmermann. Emneknaggen #BlackLivesMatter oppstod, og utviklet seg til å bli en organisasjon som sju år senere er synonymt med bekjempelsen av systematisk rasisme og politivold.

Ingen lederfigur.

På Instagram alene er det i skrivende stund over 21 millioner bilder med emneknaggen #BlackLivesMatter. Det er ikke bare svarte bilder. Etter å ha fulgt med på Black Lives Matter i sosiale medier i noen uker nå, ønsker jeg å dele noen observasjoner. Strategien deres i sosiale medier er rett og slett genial.

For å kunne analysere Black Lives Matter sin strategi i sosiale medier er det helt nødvendig å se på noe av det som muliggjør den massive digitale mobiliseringen. Kort sagt ligger svaret i bevegelsens struktur. Der man i lignende bevegelser har sett lederfigurer bli løftet frem, er det her ingen framtredende ledere. Kun vanlige mennesker som som bruker sosiale medier til å mobilisere, skape og spre kunnskap. Black Lives Matter er en bevegelse som faktisk er kontrollert av grasroten.

Tar kontroll over eget narrativ

Vi vet at i digitale miljø er den kollektive aktivismen i mye større grad personlig. I sosiale medier er det politiske innholdet innrammet av personlige historier, alle unike, og hver person har sin unike forutsetning for engasjement. Black Lives Matter har greid å omfavne de unike historiene som en del av en samlet kommunikasjon. En bevegelse der det er plass og rom for mange ulike historier, gir en massiv kraft.

En studie fra 2018 viser at det er tre grunner til at sosiale medier har hatt en sentral rolle for mobiliteten og veksten til Black Lives Matter.

1. Både gamle og helt nye aktivister ble mobilisert

2. Black LivesMatter knyttet sammen andre grupper og bevegelser

3. Aktivistene fikk selv ta kontroll over narrativet, ved å dele personlige erfaringer og egne bilder og videoer fra demonstrasjoner - i stedet for å lene seg på massemediene.

«Google finnes, les deg opp!»

Flere svarte aktivister har uttalt at de er lei av å måtte forklare hvordan systematisk rasisme fungerer. At det ikke er deres oppgave å belære andre om dette. Flere skriver rett ut at Google finnes, og du kan lese deg opp selv. Det er her det geniale ligger. Black Lives Matter skiller seg fra andre bevegelser som i stor grad er styrt av sosiale medier ved at brukerne får noe mer enn bare slagord på visuelt fine tekstplakater. Foruten de personlige historiene, deles konkrete verktøy for å bidra til å øke egen kunnskap og bevissthet.

Tidligere har vi sett underskriftskampanjer som stopper etter at underskriftene er samlet inn. Under emneknaggen #BlackLivesMatter deler flere informasjonsposter med lenker til hvor man kan lese seg opp om systematisk rasisme og hvordan man kan bidra. Bevegelsen legger rett og slett litt av ansvaret over på brukerne, og oppfordrer til handling som passer svært godt inn i 2020-livene våre, nemlig å konsumere innhold. «Les en bok eller se en tv-serie på Netflix, men ikke på måfå.», «Denne boken eller serien tar for seg systematisk rasisme.». Innhold som oppfordrer til å øke egen kunnskap (TV-serien Dear White People på Netflix, boken White Fragility av Robin DiAngelo). Her lever bevegelsen videre gjennom innhold som blir delt om igjen og om igjen.

Deler uten å tenke seg om?

Flere designere og innholdsskapere bidrar i sosiale medier-styrte bevegelser, men blir beskyldt for å bidra til «clicktivism». Det er et negativt ladet begrep som beskriver aktivisme i sosiale medier der man gjerne klikker på noe uten å tenke seg om. Aktivisme som ikke leder til noen reell endring. Grafisk designer Greg Bunbury uttalte nylig til Design Week at dette er en av begrensingene til grafisk design. «Det er lett å føle at du hjelper til når du engasjerer deg ved å lage grafiske elementer, men det du egentlig gjør er bare å få deg selv til å føle deg bedre», uttalte han.

Bunbury legger til at Black Lives Matter skiller seg ut, nettopp fordi de grafiske elementene fungerer som en ramme for innhold med en dypere mening. Designet er rammen rundt et konkret innhold som nettopp oppfordrer folk til å øke egen kunnskap. Du blir gitt et verktøy. Plakaten av Obama i rødt og blått laget av kunstneren Shepard Fairey ble som kjent ikonisk for presidentkampanjen i 2008, og ble til noe større enn bildet i seg selv.

Hva kan vi lære?

At Black Lives Matter har greid å skape et momentum og engasjere mennesker over hele verden er selvsagt sammensatt, og skyldes på ingen måte sosiale medier egenhendig. Kanskje er det en utholdenhet vi ser. At de siste 10-12 årene har gjort oss klare til å ta inn over oss Black Lives Matter så raskt som nå. Floyd døde 25. mai. Allerede uken etter var det demonstrasjoner i Europa. Kombinasjonen av personlige historier og innhold med tydelige og konkrete verktøy gjør at noe kan leve lenger i sosiale medier. Men det er ingenting uten relevans og empati. Innholdet i sosiale medier må gi brukerne noe mer enn bare noe inspirerende å titte på. Det må oppfordre til handling. Selv om «handling» ikke medfører annet enn å se en Netflix- serie. Så lenge det ikke bare er på måfå.