Det handler mye om bærekraft i all mulig kommunikasjon og markedsføringen for tiden. I den siste utgaven av Kampanjerapporten kunne Kampanje fortelle om store, norske annonsører som Ikea, Nortura, Innovasjon Norge og Obos som alle ønsker å fremstå så bærekraftige som overhodet mulig.
- Det finnes i dag knapt en organisasjon som ikke har bærekraft høyt på agendaen, og det har blitt viktig for alle å kommunisere at man støtter klimamålene. Mange selskap gjør mye og jobber godt og systematisk med klima- og miljøarbeidet, men sliter med å kommunisere det de gjør og står for, sier daglig leder og PR-gründer, Beate Nossum, i Footprint.
Hun startet Footprint for snart fire år siden, et PR-byrå som har spesialisert seg på bærekraft og klimakommunikasjon. Siden starten har byrået vokst sakte men sikkert, og teller i dag ti ansatte. Denne uken utvidet hun staben med Benedicte Brinhmann Eie og Adrian Falck, begge med solid kompetanse på klima og kommunikasjon. Tidligere GK-rådgiver Brinchmann Eie har med seg verdifull erfaring fra Choice, Home Invest, EAT og HM, der hun tidligere var bærekraftansvarlig. Falck kommer fra Gambit til Footprint med kunnskap om internasjonal klimaregulering, grønn skipsfart og en spesialisering i klimaøkonomi fra NHH i bagasjen.
- Kommunikasjonsfolk er ofte generalister. Men det holder ikke på dette feltet. Å tro at man kan lage effektive klimakampanjer uten å forstå de ulike aspektene i klimasaken, er som å tro at man kan lage gode SoMe-kampanjer fordi man har klart å opprette Twitter-profil, sier kommunikasjonsrådgiveren og PR-gründeren.
Les også: - Reklameskam
PR-byrået som har spesialisert seg klimasaken vokser. Nå henter Beate Nossum inn Benedicte Brinhmann Eie og Adrian Falck fra henholdsvis Geelmuyden Kiese og Gambit.
- Bidrar til grønnvasking
Hun støtter Thina Saltvedt og hennes bekymringer knyttet til det lave kunnskapsnivået knyttet til klima- og miljø.
- Det er betenkelig, nesten litt trist å se PR- og reklamefolk som tror de jobber med klimasaken fordi de ikke har kunnskap nok om feltet til å forstå at de i realiteten bidrar til grønnvasking, sier Beate Nossum.
I Kampanje kunne den tidligere oljeanalytikeren, nå omvendt bærekraftanalytikeren Saltvedt fortelle at hun ikke trodde all klimakommunikasjon og bærekraftsreklamen var udelt positiv.
- Det kan skape irritasjon hvis bærekraft blir et begrep som brukes i tide og utide. Hvis ikke annonsørene virkelig kan stå for det, så misbrukes det, og det ønsker man ikke. Derfor er det viktig at man går fra ord til handling og viser at man faktisk gjør det, sånn at man kan nå bærekraftsmålet på sikt, som vi har lovet innen 2030. Det krever mye av bedriftene, sa Saltvedt til Kampanje.
Les også: Norske selskaper er ville etter bærekraftreklame - men stiller ingen krav til byråene sine
- Fullstendig inflasjon
Nossum mener «det grønne skiftet» har beveget seg fra politikk og lederdiskusjoner ned på forbrukernivå og at det har skjedd et kraftfullt taktskifte i 2019.
- Likevel er det enorm forskjell på de selskapene som tar dette på alvor, og de som primært er opptatt av å framstå politisk korrekt. Det er bekymringsfullt at kommunikasjonsbransjen ikke har kompetanse til å skille mellom snørr og barter her. Det bidrar til at det er i ferd med å gå fullstendig inflasjon i begrepet bærekraft. Det er naivt å tro at man kan lage gode klimakampanjer uten å ha kunnskap knyttet til klimasaken.
Nossum mener kommunikasjonsbyråene må sette seg bedre inn klimasaken og driverne bak «det grønne skiftet».
- Men heller ikke annonsørene stiller krav om bærekraft i sine byråpitsjer, hva tenker du om det?
- Der ser vi heldigvis en dreining i riktig retning. Deler av offentlige sektor begynner nå å etterspørre dokumentert klimakompetanse. Klimakrav i offentlige innkjøp er et sentralt virkemiddel i omstillingen til et grønnere samfunn. Klima vektes tyngre i alle offentlige anbud og vi tror det kommer til å få en spilleffekt også til vår bransje.
Nossum mener egen bransje i dag lider av «et etterslep på kompetanse».
- Jeg tror ikke det står på viljen, men det er vanskelig å kommunisere klima og miljø. Mange undervurderer også de sterke driverne og hva som er mekanismene bak det grønne skiftet, sier hun.
Kommentér