Kritikken av NRKs valgstunt handler ikke om det er et interessant stunt som skaper debatt, eller om NRK har en særlig rolle de må ivareta. Det handler om det er etisk riktig å lure et en stor gruppe mennesker for å få frem et poeng. I dette tilfellet om det er riktig å manipulere ungdom for å bevise eller avkrefte en hypotese. Og om eksperimentet glir over i gråsonen til valgmanipulasjon.

Folkeopplysningen beskriver seg om en vitenskapsserie som skal skille myter fra fakta. Spørsmålet er da: Hva kan dette eksperimentet faktisk bevise? Resultatene av skolevalgene kan være ganske tilfeldige, særlig når de brytes ned på enkeltskolenivå. På aggregert nivå, eks. fylkesvise resultater eller for å sammenligne nasjonale trender med de ordinære valgresultatene, er de spennende forskning. På Lillestrøm videregående skole har resultatet til Senterpartiet variert et sted mellom 2 og 3 prosent de siste ti årene. I årets resultat går de frem 1,1 prosent til 3,1 prosent, noe som utgjør omtrent 8 stemmer av de totalt 763 avlagte ved skolen. Endringen er så liten at den ikke er statistiske signifikant. Senterpartiets resultat ved skolen gir ikke grunnlag for å drive vitenskap og langt mindre for å skille myter fra fakta. Dette svekker begrunnelsen for eksperimentet og er med på å gjøre programmet etisk tvilsomt.

Folkeopplysningen står dermed igjen ved å kunne intervjue elvene om hvordan de opplevde manipulasjonen. Det kan, og har åpenbart gitt, verdifull kunnskap og skapt en interessant debatt. Også for oss som er publikum. Kvalitative eksperimenter, som «The Wave» som Markus Lind i Something Good bruker som eksempel, har på samme måte skapt viktige debatter om hvordan mennesker kan manipuleres. Ideen bak «The Wave» bygger på en av psykologiens mest kjent eksperimenter, Stanford Prison Eksperiment, hvor deltakerne i kontrollerte omgivelser ble manipulerte. Noe av hovedkritikken mot eksperimentet var mangelen på samtykke fra deltakerne. Kritikken førte til kravet om samtykke ved deltakelse i forsøk ble forsterket, og bidro sterkt til ordningen med etiske forskningskomiteer. I studiet på Lillestrøm har voksne (rektor) samtykket på vegne av elevene. Elevene har selv ikke samtykket til å delta i et eksperiment. Heller ikke elevrådet ble involvert. Å drive forsøk og manipulasjon ovenfor deltakere som ikke er klar over det er svært etisk tvilsomt. I forskningsøyemed er gis det bare i få tilfeller unntak og ikke uten svært tungtveiende begrunnelser. Slike begrunnelser finnes ikke her.

Det siste etisk krevende med programmet er at en del av de som er utsatt for manipulering har fylt eller fyller 18 år i 2019. De skal stemme ved valget. Teoretisk sett kan NRK dermed ha bidratt til valgmanipulasjon. Det kan skje ved at det

1. bidrar til velgere som vanligvis ikke ville stemt på et parti nå vurdere å gjøre det fordi de ble påvirket av falske nyheter

2. at velgere som er utsatt for manipulasjon, som har vurdert det aktuelle partiet, nå utelukker det partiet. «Grunnen til at jeg vurderte det var jo fake news, nå skal jeg stemme noe annet».

Disse punktene er alvorlige og særlig fordi det i dette tilfellet går ut over ett enkelt parti. Her er det kanskje lett å si «men det handlet jo om så få», og påvirker hypotetisk sett kanskje bare et par stemmer. Og «se hvilken debatt det har skapt!». Men en etisk vurdering kan ikke skille på om handlingen rammer mange eller bare noen svært få. Handlingen må vurderes uavhengig av dette.

Hva om Folkeopplysningen lykkes?

Sett at Senterpartiet faktisk gikk vesentlig frem ved skolevalget i Lillestrøm. Og at Sp også gjorde et bedre valg i kommunen. Sjansen for at det var eksperimentet til Folkeopplysningen som påvirket valgresultatet ville nok likevel vært svært liten. Men noen kunne hevdet det. Det sår tvil som valgkampen og valgresultatet. Blant de som deltok i valgdebatten sitter også en ungdomspolitiker fra Senterpartiet og ikke vet om fremgangen på 1,1 prosent skyldes hennes gode innsats, eller manipulasjon fra NRK. Ungdomspolitikeren er ikke spurt om å være en del av eksperimentet.

Dersom målet skal hellige midlet, må målet være ekstremt klart. Når den vitenskapelige metoden i dette eksperimentet fremstår som så svak, er det ganske langt unna å hellige middelet. Særlig PR-bransjen bør i disse tider vokte seg for å kaste etikken ut vinduet fordi noe gir mer oppmerksomhet og morsomme resultater. Det viktigste vi kan gjøre i kampen mot fake news og forsøk på manipulasjon er å holde fast ved et sterkt etisk kompass.