I dag blir dagen for selvransakelse – ikke minst for analyse- og opinionsbransjen. For hvordan kunne majoriteten av alle målinger i forkant bomme så grovt?

Donald Trump overrasket en hel verden da han gikk seirende ut av det amerikanske presidentvalget onsdag morgen norsk tid, ikke minst en hel analysebransje og et samlet korps av eksperter som ga eiendomsmogulen små sjanser til å vinne.

Les mer: Valgresultatet overrasker USA-ekspertene

Forskningsleder Ole Fredrik Ugland i avdeling for politikk og samfunn i Kantar TNS (tidligere TNS Gallup) tar forbehold om først når alle valgdagsmålinger kan sammenlignes med valgresultatet, vil man kunne starte den virkelige evalueringen.

- Men det er åpenbart at man ikke har fanget de underliggende trendene i samfunnet. Noe av det som har gjort det vanskelig å vurdere, er at det er to kandidater som ligger nokså likt – fifty-fifty. Når man har to kandidater som er såpass toneangivende, får man en polarisering. Det blir som det norske EU-valget; vanskelig å måle. I statistisk teori er dette det som gir mest usikkerhet. Målinger kan slå begge veier. Er det 10 mot 90 for eksempel, er det mye sikrere tall på målinger, sier Ugland til Kampanje.

Det indirekte valgsystemet i USA gjør også meningsmålinger vanskeligere, forteller han.

- Det er kompliserende at målingene gjøres på enkeltstater når det er et indirekte valgsystem. Et flertall av stemmene gir ikke nødvendigvis valgseier. Men, når man forutsier med 90 prosent sannsynlighet at den ene kandidaten er vinner, og resultatet er det motsatte, så er det åpenbart at målingene ikke har truffet.

- Stor feilmargin
Ugland trekker også frem at det sies at mange av målingene den siste tiden i forbindelse med valget er gjort med relativt små utvalg – og dette gir naturlig nok feilmarginen stor.

- Det sies at mange av målingene har vært foretatt med så små utvalg som ned til 500-600 respondenter, og det er relativt lite i forhold til å klare å fange opp trender. Det er også spørsmål om hvilke metoder som har vært brukt. Online målinger treffer kanskje ikke målgruppen på samme måte som analoge, tror han.

Og nettopp målemetoden trekker han frem som et usikkerhetsmoment.

- Det nye i bransjen er nettbaserte målinger og et spørsmål er i hvordan de nye metodene fungerer, sammenliknet med de «tradisjonelle» analoge. Det er ikke sikkert at de nye metodene er dårligere, men man har mindre erfaring i å anvende dem i praksis, tror han.

- Skjedde også med Brexit
Nå er det tid for refleksjon og selvransakelse for hele bransjen, spår Ugland.

- De tallene som foreligger nå, er vel tv-selskapenes tall, og ikke offisielle tall, men forutsatt at disse stemmer, så blir det en ransakelsestid for bransjen.

Ugland trekker frem Brexit-målingene i Storbritannia i sommer som en liknende situasjon der det analysebransjen også bommet med målingene.

- Det samme skjedde i forbindelse med Brexit. Enkelte institutter treffer, og det er variasjon i målingene. Men når det fokuseres på gjennomsnittet, og dersom flertallet av målingene er skjeve, kan det slå ut feil, forteller han.

- Hva betyr dette for opinionsbransjen fremover – vil det føre til refleksjon?

- Ja, det vil det nok absolutt. Håndverket med å lage meningsmålinger blir ikke mindre viktig.

- Må justere kanonene
Noe av utfordringen i dette valget kan være at de som har vært «silent majority» ikke har deltatt i meningsmålinger, derfor er utvalgene blitt skjeve. Når «silent majority» deretter faktisk går og stemmer, oppstår dette.

- Må bransjen stille inn instrumentene på nytt, eller er det bare slike ting som kan skje?

- Dette er noe som alltid kan skje, men håndverket blir ikke mindre viktig. Ethvert valg kan man bruke til å justere kanonene. Vi må bruke valgdagsmålingene, se på avvik og bruke dette til å justere i forhold til neste valg.