2016 går inn i historien som et annus horribilis for valgforskere, og presidentvalgkampen i USA føyer seg inn i rekken som en av de styggeste. De siste dagene har analysene og teoriene om hva som faktisk skjedde i det amerikanske valget være mange og kompliserte. Vi sitter ikke på fasiten, men har tidligere pekt på et viktig aspekt fra Edelman Trust Barometer: Årets barometer viser det største gapet i tillitsnivå til institusjoner mellom befolkning med lav inntekt og lav utdanning, og befolkningsgruppen i motsatt ende. Gapet er aller størst i USA, Storbritannia og Frankrike, og det er også i disse tre landene at gapet øker mest. Det er også i nevnte land at Donald Trump er valgt til landets neste president, hvor Brexit-bevegelsen trumfet meningsmålingen og hvor Marie Le Pen kan ende opp som Francois Hollandes etterfølger.

Vår internasjonale byråpartner Edelman Berland har de siste 16 årene gjennomført denne omfattende undersøkelsen, blant 33.000 respondenter i 28 land over hele verden og som ble presentert under World Economic Forum i våres. Barometeret avdekker i hvilken grad verdens befolkning stoler på institusjoner som offentlig sektor, organisasjoner, media og næringsliv. Årets barometer avslører det største gapet (12 poeng) noensinne mellom de to befolkningsgruppene, drevet av inntektsulikhet og avvikende forventninger til fremtiden. Mens tillitsnivået blant befolkningsgruppen med høy inntekt og høy utdannelse er den høyeste noensinne på 16 år, er tilliten under 50 prosent i over 60 prosent av landene i undersøkelsen blant befolkningsgruppen med lav inntekt og lav utdanning. Denne tillitsforskjellen har økt og er nå på et tosifret nivå i mer enn halvparten av landene i undersøkelsen.

Ser vi til våre svenske naboer går tilliten blant lavt utdannende ned fra 48 til 45 prosent og er på det laveste nivået på fem år, og tilliten til næringslivet høyere enn den er til offentlig sektor. Under halvparten av de svenske respondentene er optimistiske for fremtiden, 44 prosent av de med høy inntekt tror de har det bedre om fem år, mens tallet er kun 34 prosent for befolkningen i den andre enden av lønnsskalaen. I USA er gapet enda større, 48 mot 31 prosent.

Vi forstår ikke Trump, fordi den gjennomsnittlige nordmann ikke representerer den gjennomsnittlige amerikaner

Norge er dessverre ikke med i Edelman Trust Barometer 2016, og vi kan derfor ikke konkludere hvordan det står til med tilliten her til lands. Barometeret er likefult interessant når vi ser valgreaksjonene dagen derpå. En klar majoritet av reaksjonene tyder på at Ola Nordmann har vanskelig for å forstå - og akseptere - hvordan Trump kunne vinne, og utsagn som uvitende og dumme amerikanere, verdens undergang og dommedagsprofetier preger avisspalter så vel som lunsjpraten landet over.

Vi satt akkurat slik da Brexit var et faktum, og vi sitter nok kanskje slik dersom Le Pen blir Frankrikes neste president også. Vi forstår ikke Trump, fordi den gjennomsnittlige nordmann ikke representerer den gjennomsnittlige amerikaner. Eller brite eller franskmann for den saks skyld. Vi forstår ikke den undertrykte middelklassen, fordi den nesten ikke eksisterer i Norge.

De første konklusjonene fra det amerikanske presidentvalget viser nettopp et opprør mot den politiske eliten. For som den nyvalgte presidenten selv sier - han ledet ikke en kampanje, han ledet en bevegelse. En bevegelse av amerikanere fra flere bakgrunner, religioner og kjønn, som ikke har tillit til at offentlig sektor kan løse problemene de selv står overfor.

Donald Trump evnet å utnytte økende sosiale forskjeller og den lave politiske tilliten, og kan 20. januar flytte inn i 1600 Pennsylvania Avenue.