Sterke røster fra sentrale utdanningsinstitusjoner hevdet i Kampanje at «hard data» og eksperimentelle studier er det som gjelder fremover. Og at det vil endre måten vi jobber på i PR-bransjen. Det er viktig, men ikke viktigst. Jeg mener det som mest vil endre måten vi arbeider på, er å styrke vårt omdømme ved å bidra til et ærligere samfunn.

Kommunikasjonsbyrået Trigger har i analyser skrevet klokt om 12 bransjetrender. En av dem med overskriften «Produktleverandører blir samfunnsaktører». Hvordan påvirker trender egentlig PR-rådgiverens forståelse for hva som skjer i samfunnet rundt oss?

Helt siden jeg var barn har jeg fulgt med på hvordan bedrifter og stater kommuniserer vår tids mest gjentatte budskap: «At alle må ta klimaendringene alvorlig, og rydde opp i forurensingen slik at neste generasjon skal overta en renere planet». Lenge var Russland den store synderen med atomavfall opp til halsen, og Norge var selvfølgelig en av aktørene som skulle rydde opp hos sin store nabo. Kamp mot lokal forurensning preget mediene. Så overtok klima nesten all oppmerksomhet.

Nå leser vi oppslag i avisene om at foreldre må ta pustemaske på barna sine på vei til barnehagen i hovedstaden for å verne dem mot forurensing. Vi ser at nye «grønne» PR-byråer, som jobber for bilindustrien, blomstrer opp. Det er ikke så rart at det er marked også for den type miljøtenkning.

Politikerne er forsiktige med å ta virkelig tøffe oppgjør med måten vi gjør ting på – som å slutte å kjøre bil med fossilt drivstoff. Det våger eller vil de ikke. For å få med seg velgerne går de heller for små justeringer i kombinasjon med løfter om at de store klimavennlige endringene kommer, men at det må skje gradvis og er langt frem i tid. Vår bransje er med på å tildekke hvor store endringer som virkelig må til.

Debatten om oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja har blitt og vil bli brukt for alt det er verdt i miljødebatten. Så lenge oljeboring i «LoVeS» utsettes til etter denne stortingsperioden, kan partier som mener helt ulike ting samarbeide om regjeringsmakt. De fleste miljøvelgere ”godkjenner” at dette er greit. De aksepterer at natur- og miljøvern for det meste er kompromisser og justeringer av måten vi alltid har gjort ting på. Til og med Bellona jubler nesten hver gang. Miljøpolitikerne kommuniserer nesten triumferende at midlertidig vern er den eneste måten de kan sikre vern av verdens mest sårbare havområder på fra den oljetørste delen av norsk politikk. Få politikere våger snakke om at Norge må la olje ligge i bakken – selv om de fleste vet det ikke er noen vei utenom.

Folk flest har ikke forstått, fordi politikerne enten ikke vil eller tildekker, hvor store omlegginger vi står foran på veien til en klimabærekraftig samfunn.  Store deler av samfunnet må organiseres på en helt ny måte.

Har PR-bransjen og kommunikasjonsrådgiverne et samfunnsansvar i måten vi kommuniserer på? Ja, selvsagt, mener jeg.

I PR-bransjen får man raskt lære at nesten all industri har en «mørk» side som folk ikke bør få vite om. Ble alt kjent ville selskapene og deres ledere tape ansikt og penger. Det samme gjelder land. Klima- og miljøsaken er så viktig at jeg synes vi bør gi våre oppdragsgivere mer aktiv motstand. Altså faktisk forsøke å påvirke dem til mer åpenhet og ærlighet.

Enten det er bruk av råolje fra konfliktområder, eller miljøgifter fra produksjonen av merkeklær i Asia er dette noe vi «hjelper» selskapene å ikke ta tak i  – ved å bidra til å gjemme bort eller under-kommunisere. Det er slik CSR har blitt milliardindustri på verdensbasis. Vi rådgivere kan fakturere så lenge folk flest ikke forstår hva som skjer, og heller får høre om skolen bedriften har bygget i U-landet finansiert over budsjettet for samfunnsansvar.

Geelmuyden Kiese deler årlig ut tåkeprat-prisen. Kanskje noen burde dele ut tåkeprisen internt i bransjen? Det er selvfølgelig ikke mulig. For langt fra alle har åpne kundelister, og vi forteller sjeldent hva vi gjør og ikke gjør for kundene våre. Enten byråene arbeider for oljeselskaper, fremmede stater eller våpenindustrien har de fleste et eller annet å skjule.

Mitt mål med denne kommentaren er å poengtere at når det kommer til miljøet vårt og klima på kloden, har vi som kommuniserer et ansvar vi ikke kan tillate oss å glemme. Bransjen må slutte å ta oppdrag fra aktører som ønsker å snakke rundt og tildekke så viktige spørsmål. Bransjen kan argumentere og si vi har etiske regler som forhindrer grønnvasking av kunder. Det holder ikke lenger, manglende fagkunnskap og erfaring internt i byråene gjør dem lite egnet til å ta slike vurderinger selv. Gambling hører ikke hjemme i arbeidet for å begrense alvorlige klimaendringer.

Det er ikke tøft å en dag måtte fortelle barnebarna at som ung var jeg PR-rådgiver som hjalp selskaper med å dekke over miljøsyndene sine. Ved å snakke om alt som er bra, lurte vi folk til å tro noe som egentlig ikke var riktig. Dette er selvsagt satt på spissen, men det drives altfor mye tildekkings-kommunikasjon.

PR-rådgiverens forståelse for, og mulighet til å påvirke i en retning som kan være med å løse klimakrisen er viktigere enn all verdens harde data og markedstrender. Det er bevissthet og sunn tankegang som gagner bransjen vår og aktørene vi arbeider for på lang sikt. Enten det er offentlige aktører eller selskaper, må ingen få hjelp til å fortsette med å ødelegge planeten og folks helse. Det er opp til hver enkelt rådgiver å tilegne seg nok kunnskap til å skjønne at dette er den viktigste trenden PR-bransjen i 2016 må få i gang. For selv å bli bærekraftig.