God myndighetskontakt bør bli topp prioritet for de fleste store virksomheter i 2016. Det kan også gi mange meningsfulle oppdrag for kommunikasjonsbransjen.

Økonomiske nedgangstider, som Norge er inne i nå, påkaller ofte økt styringsiver hos politikerne og tilsvarende innskrenket handlingsrom for en del virksomheter. Det gagner nødvendigvis ikke samfunnet som helhet.

Et stadig tilbakevendende tema for kommunikasjonsbyråer, er hvor ulik virkelighetsforståelsen er hos politikerne sammenlignet med den virkeligheten som virksomhetenes ledere har å forholde seg til. Jobben for oss som rådgivere blir å få de to til å forstå hverandre og ta beslutninger som kommer fellesskapet til gode.

Virketrang
De neste to årene kommer den politiske diskusjonen til å dreie seg om å legge grunnlaget for en smidig omstilling av Norge fra en oljenasjon til noe vi ikke helt ser klart for oss hva er ennå. Mest sannsynlig vil det vi skal leve av i fremtiden basere seg på den kunnskapen vi har i dag i kombinasjon med naturgitte fortrinn som stor tilgang på ren energi, mineralrikdom, havrommet og vår erfaring som sjømat- og fiskerinasjon.

Samtidig er vi inne i en fase med svekket økonomi, økt arbeidsledighet og økte utgifter til flyktningkrisen. Alt dette er situasjoner som gjør at den den politiske virketrangen blir enda sterkere.  Politikerne vil lete etter penger der de er å finne, for å finansiere forlikene sine. Forholdene ligger dårlig til rette for å be om skatte- og avgiftslettelser.

Denne situasjonen forsterkes av det maktvakuumet som oppstår med en regjering som har to opposisjoner å forholde seg til.

Norske politikere kan få stjerner i øynene av å snakke om finanskrisen i 2008. Da tok de grep, reddet bankene, landet og hus og hjem for oss som bor her. Denne handlekraftige selvtilliten er i ferd med å vende tilbake.

I et harmonisk land som Norge, kan det være kjedelig å være politiker. I alle fall hvis man ønsker å utrette noe stort her i verden. Og selv om politiske diskusjoner i mediene for det meste ser ut til å handle om spill, er det viktig å minne seg selv på at grunnen til at politikere blir nettopp politikere, som oftest kommer av at de har et engasjement. De vil noe.

Ulik virkelighet
Politikken og de enkelte virksomhetene utgjør to ulike forståelsesfellesskap der enkelte tolkninger, ytringer og handlinger blir sett på som naturlige, mens andre er utenkelige. Det som virker selvfølgelig i et selskaps konsernledelse - er absolutt ikke det i politikken. Den politiske kulturen med sitt byråkrati og behov for utredninger, stanger også ofte mot næringslivets utålmodighet etter å komme i gang.

Makt og maktutøvelse er dermed en kompleks størrelse for begge parter.

Ofte ser vi at politikernes behov for behov for å vise handlekraft skjer i en virkelighet skapt av mediene, mens virksomheter må ta hensyn til kommersielle faktorer. Det fører til kollisjon mellom kommersielle hensyn og det som i øyeblikket er definert som samfunnsansvar.

Mest opptatt av Norge
Politikken trenger kunnskap om selskapenes eller virksomhetenes virkelighetsforståelse og omvendt. Ofte oppstår utfordringene når store norske selskap ekspanderer utenlands. Konsernledelsen i selskapet får en hel verden å forholde seg til, mens det norske Stortinget er mest opptatt av Norge.

Regjeringens eierskapsmelding gir føringer for hvordan staten skal utøve sitt eierskap. Blant annet heter det at: «Hovedhensynet i de kommersielle selskapene er avkastning på investert kapital. Regjeringen mener at ulike faktorer bidrar til dette. Med bakgrunn i dette har regjeringen tydelige forventninger til selskapene når det gjelder avkastning og utbytte, styrets arbeid, samfunnsansvar, lederlønn, forskning og utvikling og mangfold og likestilling».

Tolkningen av hva dette faktisk innebærer, vil kunne være helt forskjellig for konsernledelsen og næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet eller hos næringsministeren.

Norske selskap kan gjerne ønske seg politikere som tenker mer som seg selv, men det kommer ikke til å skje. Kanskje er det heller ikke ønskelig. De to skal fylle ulike roller i samfunnet. Men virkelig strategiske ledere klarer å balansere hensynene godt.

Fortellingen om Norge
Samspillet mellom politikk og næringsliv er avgjørende for utviklingen av samfunnet. Mens politikere før helst ville holde næringslivsledere på en armlengdes avstand, ser vi nå en økende forståelse for behovet for å skjønne hvordan selskapene tenker. Ikke minst er det nødvendig i arbeidet med det grønne skiftet og om stillingen av norsk økonomi.

Flere norske selskap har moden teknologi som politikerne ikke er klar over at kan tas i bruk for å løse store utfordringer knyttet til klimakrisen. Det er vår erfaring at de selskapene som klarer å servere løsninger på politikernes problemer blir lyttet til og får gjennomslag.

Det handler om å skrive seg inn i den store fortellingen om omstillingen av Norge, som blir lyttet til uavhengig av om regjeringserklæringen skrives av en blå eller rødgrønn regjering i 2017

Kriser kunne vært unngått
Den beste garantien for et stort handlingsrom for selskapets virksomhet er god og systematisk myndighetskontakt knyttet til selskapets strategi. Mange kriser i norsk næringsliv kunne ha blitt mindre eller vært unngått dersom det hadde vært en bedre dialog og forståelse mellom selskapet og politikerne. Med det makroøkonomiske og parlamentariske bakteppet i Norge i dag, er dette viktigere enn noen gang. Derfor bør 2016 bli et år for å snakke mer og bedre sammen.