Mange har sterke meninger om kampanjen Norsk Folkehjelp kjører i disse dager om viktigheten av gode førstehjelpskunnskaper blant folk flest. Derfor tenker vi det er på plass med en aldri så liten redegjørelse fra oss som har vært med på å realisere den. Helt siden bloggeren Sophie Elise lørdag formiddag postet et (fiktivt og naivt) blogginnlegg om førstehjelp, hvor hun i tillegg hadde tatt en «selfie» foran en mann som angivelig lå på bakken og fikk førstehjelp, har debatten rast – ikke minst i sosiale medier.

Dette var selvfølgelig planlagt.

Denne formen for virale kampanjer er formet med nettopp det for øyet; spredning og diskusjon. De er skapt for å vekke reaksjoner. Og for å skape reaksjoner og løfte et vanskelig tema opp på nasjonalt nivå, må de initielle driverne være sterke nok. Du vekker ingen ved å sitte stille i en krok og hviske selvfølgeligheter.

Noen stiller spørsmål ved bruken av en blogger, og at man betaler for denne oppmerksomheten. Med dagens mediabilde er det svært vanskelig å få løftet selv viktige temaer opp på dagsorden. For eksempel har foreldreutvalg i barnehager rundt om i landet i årevis forsøkt å få politisk gjennomslag for obligatorisk førstehjelpsopplæring i institusjoner som jobber med barn, uten at dette har fått noen som helst form for oppmerksomhet. Vårt svar på skuldertrekk og stengte dører og ører, ble følgelig en utradisjonell tilnærming og mediestrategi. Og gjett hva, dette har fungert langt bedre enn timelange møter med kommunen.

Sophie Elise har evnet å sette saken på dagsorden.

Med et begrenset budsjett ville Norsk Folkehjelps avdeling for salg, gjennomføring og distribusjon av førstehjelpskurs og -utstyr (Norsk Folkehjelp produkt og undervisning) se om det var mulig å gå utradisjonelle veier for å vekke en lett slumrende befolkning. Altfor få bedrifter i Norge gjennomfører førstehjelpskurs internt, noe som bør bekymre både ledere og ansatte i langt større grad enn det vi ser i dag.

Vi valgte å konsentrere oss om å nå de ansatte – altså «folk flest». Og her kommer så et av de uortodokse valgene vi tok for å treffe denne målgruppen inn; Sophie Elise. Ikke fordi hennes primære leserskare er vår hovedmålgruppe, men fordi store deler av vår målgruppe allerede stiller seg hoderystende uforstående til denne unge (naive, overfladiske og uopplyste) gruppen lesere. Vi visste med andre ord at dette kom til å bli plukket opp, spredd og kommentert av en helt annen gruppe mennesker enn de som følger Sophie Elise på mer fast basis.

Planen var at dette (spredningen, diskusjonen etc) skulle få lov til å eskalere og modnes over et par dager, med flere nyanserte innlegg fra flere hold, kronikker og annonser, for å balansere budskapet og debatten i forhold til det første innlegget. Men slik gikk det altså ikke. Våre på forhånd definerte suksesskriterier ble oppfylt i løpet av bare noen få timer, ikke noen få dager. Så av hensyn til Norges i dag kanskje tøffeste og modigste blogger valgte vi å fremskynde «avsløringen» og fortelle at Norsk Folkehjelp sto bak. Dette gjennom oppfølgende bloggposter, kronikker, innlegg og kommentarer i sosiale medier.

At noen føler seg «lurt» av både Norsk Folkehjelp og Sophie Elise, er selvfølgelig ikke vanskelig å forstå. Det vi derimot har store problemer med å forstå, er hvorfor enkelte mennesker mente det var legitimt å drapstrue en blogger på bakgrunn av innlegget. I en perfekt verden burde det ikke være nødvendig å bruke den type virkemidler vi her har gjort. Og at følelsen av å bli lurt, for enkelte overskygger det egentlige budskapet i kampanjen, nemlig behovet for førstehjelp, synes vi selvfølgelig er synd.

Synd er det også at også såkalte seriøse nyhetsformidlere velger å se bort i fra den egentlige debatten rundt viktigheten av førstehjelpskunnskaper i bedrifter, på skoler og i barnehager. Når de heller velger å fokusere på at markedsføring koster penger også for veldedige organisasjoner, er dette i våre øyne dårlig fokus og feil vinkling. I et mediesamfunn fullt av nettroll har vi mer enn noen gang, behov for saklige kringkastere.

Vi tar som ledere (og ikke uten en viss stolthet) mer enn gjerne på oss ansvaret for denne kampanjen, og de virkemidlene og kanalene den benytter seg av. Den er så langt, i våre øyne, og til tross for en noe prematur «avsløring» – en stormende suksess. Jo flere som reagerer og sier seg sterkt uenige i Sophie Elises første blogginnlegg, jo bedre er det. Dette bekrefter bare at det er mange der ute som ser viktigheten av og behovet for gode førstehjelpskunnskaper i samfunnet rundt seg. Spredning og «irettesetting av uvitende bloggere» er suksesskriterier for denne kampanjen. Og den ilden som spredte seg i sosiale medier umiddelbart etter kampanjestart forteller oss at de strategiske tankene vi har gjort oss i forkant er riktige.

Det som selvfølgelig plager oss på et mye mer personlig plan, er at det er så mye «rød tåke» og blind verbal vold der ute.

Men troll kan også sprekke, og da er det kanskje greit at noen i nærheten både har nål og tråd og vet hvordan man syr?