Bokaktuell med romanen «Moderskipet», tidligere journalist og PR-byråansatt Audun Støren ruset seg i en årrekke mens han jobbet som kommunikasjonsrådgiver. Støren mener kokain har blitt «skremmende vanlig» i pengemiljøer i Oslo. 

- Jeg skylder ikke på noen, sier Støren.

Audun Støren begynte med stoff da han begynte å jobbe for Dagbladet en sommer tidlig på 90-tallet. 

- Jeg ble introdusert for stoff via jenter på houseparties, forteller han til Kampanje.

- Krevende jobb
Støren brukte en del stoff frem til 1994, men da han begynte i Aftenposten ble det slutt en periode.

- Det var en ekstremt krevende jobb, dessuten jobber jeg 14-16-timers dager og hadde ikke tid til tull.

Han mener at alkohol er et større problem i avisbransjen enn stoff, og at seriøsiteten i Aftenposten-redaksjonen gjorde at han ikke turte å ruse seg. 

- I Aftenposten var det svært høye krav, de ville ha pælma meg på ræva ut om de hadde visst. Avisen holdt ekstremt høyt tempo, og det ble stilt nådeløse krav til presisjon og årvåkenhet. Det var ingen rom for feil, og derfor torde jeg jo nesten aldri finne på noe tull. Det er mye, mye lettere å jobbe som konsulent enn som journalist i en riksavis.

Etter en periode som journalist besluttet Støren å prøve seg som konsulent i PR-bransjen. Han fikk jobb i Burson-Marsteller (BM), og rusmisbruket tiltok.

- Trodde de gjorde mitt beste
Støren sier at en av hans tidligere arbeidsgivere i PR-bransjen var klar over rusmisbruket hans over lengre tid.

- Sjefen min i BM ba på et tidspunkt da jeg var fanget i et veldig destruktivt misbruk mine nærmeste kolleger hjelpe meg, og det gjorde de. Jeg ble igjen fakturerbar, hadde et helt fantastisk halvår etterpå inntjeningsmessig sett, og holdt meg nykter en stund. Sånn sett var det en riktig beslutning sett fra firmaets side. Og selv om de egentlig burde gitt meg sparken eller sendt meg i behandling, var det velment fra ledelsens side å beholde meg. De trodde de gjorde mitt beste.

Saken fortsetter etter bildet.

Ruset seg på pulver og piller: - I PR- og reklamebransjen er det jo en del pulver av diverse slag, altså kokain og amfetamin og litt ecstasy/MDMA, sier Audun Støren. Foto: Scanpix.

Kampanje har vært i kontakt med Størens tidligere sjef i BM, Sten R. Helland.

- Ville du gjort noe annerledes i dag?

- Nei, jeg mener at jeg håndterte situasjonen på en fornuftig måte, ut fra den oversikt jeg da hadde over Auduns situasjon.

- For min del var jeg dengang intenst på let etter kloke måter å hjelpe Audun på. Jeg mente at jeg ved diskret involvering av andre ansatte med nært forhold til ham, kunne vi sammen hjelpe ham over kneiker. Hva han fakturerte var for meg likegyldig. Hans liv og helse var det eneste avgjørende.

- Tror du det er slik at enkelte ledere overser de ansattes stoffproblem så lenge de fakturerer nok timer? 

- Jeg kan ikke svare for andre ledere. Jeg ville overhodet ikke satt hensyn til fakturering foran den enkelte ansattes helsesituasjon eller et eventuelt rusproblem.

Stoffmisbruket eskalerte i Kreab
Etter flere år i BM begynte Støren i Kreab, hvor misbruket etter noen gode år ble enda verre og til slutt eskalerte.

- I Kreab ble misbruket mitt etter en stund mye styggere – jeg tjente plutselig halvannen million i året. Alle rusmisbrukere ramler til slutt helt utfor, og det skjedde med meg i Kreab. Sjefen der, Sturle Lyberg, gjorde det han måtte, og det enhver arbeidsgiver bør gjøre med en rusmisbruker: Han stilte krav, jeg oppfylte dem ikke, og han sendte meg i behandling. Jeg opplevde stor grad av respekt og omsorg i den prosessen og etterpå.

- Kollegene i BM, og sjefen i Kreab, Sturle, reddet livet mitt ved å se hva jeg holdt på med, sier Støren.

Han gir ingen andre enn seg selv skylden for sitt rusmisbruk, men innser at mangelen på grenser gjorde at han ikke sluttet tidligere.

- Det som nok ble oversett begge steder så lenge timene rant inn, var at jeg drakk mye, festet ekstremt mye og jobbet når jeg ville, hvor jeg ville, og stilte på de møter jeg ville, fordi jeg fakturerte så mye. Hvis jeg hadde måttet stille på jobb klokka åtte som vanlige folk hver dag, kunne jeg aldri holdt på slik, sier han.

- Jeg kompenserte riktignok ved å jobbe ekstremt mye når jeg hadde mine lange rusfrie perioder. Jeg har ”døgnet” og jobbet sammenhengende i to-tre døgn uten rusmidler mange, mange ganger i både BM og Kreab, fordi kundearbeidet krevde det. Jeg jobbet hver eneste dag nesten et helt år sammenhengende i BM, inkludert lørdager og søndager.

Støren sier han jobber 16-18 timer på hverdager, samt 6-8 timer i helgen. 

- Sånt blir det timer av. Og med timer kommer frihet. Den friheten forvaltet jeg veldig dårlig, og brukte den til å ruse meg da det var roligere på jobb.

- Flink til å skjule misbruk
Auduns sjef i Kreab, Sturle Lyberg, sier at Auduns uttalelser om at han drakk mye, festet ekstremt mye og jobbet når han ville, er en sannhet med visse modifikasjoner.

- Vi må ikke glemme at tunge rusmisbrukere, som Audun var, er ekstremt flinke til å skjule sitt misbruk slik at det ikke skal oppdages. Dessuten har jeg som leder ikke vært så opptatt av å se på klokka når medarbeidere kommer og går. Jeg har vært mer opptatt av at oppgavene ble løst innenfor de tidsfrister som er gitt og med den kvalitet som forventes. Til tross for Auduns rusproblem leverte han stort sett alltid i forhold til disse kriteriene.

Sturle sier til Kampanje at det først og fremst var da Auduns leveranser forandret seg at han fikk øynene opp.

- Det var først og fremst når Audun ikke leverte i forhold til bedriftens kriterier at jeg skjønte at det var problemer. Jeg konfronterte Audun, stilte klare krav og sendte han senere i behandling.

- Ville du gjort noe annerledes i dag, tror du?

- Det er etterpåklokskap, men jeg burde kanskje ha sett problemene på et tidligere tidspunkt, slik at han tidligere hadde kommet under behandling.

Sendte Audun på avrusning: Audun Støren er en av tre ansatte Sturle Lyberg har sendt til avrusning i løpet av sin karriere i medie- og kommunikasjonsbransjen.

- Sendt tre til avrusning
I tillegg til Audun, har Lyberg i løpet av sin karriere sendt to andre medarbeidere til avrusning.

- I min tid som sjefredaktør skjedde det ved to tilfeller, i to forskjellige aviser. Den ene fikk flere sjanser og kom seg på beina igjen, og er i arbeid den dag i dag. Den andre måtte dessverre avskjediges til slutt fordi han ikke fulgte opp de krav som ble stilt til han.  

- Er det slik at noe ledere i PR- og kommunikasjonsbransjen overser at ansatte har et stoffproblem så lenge de fakturerer nok timer?

- Nei, det har jeg store vanskeligheter med å tro, men det er kanskje slik at «vellykkede» medarbeidere får mindre søkelys på seg enn andre.

- Er stoff et problem i bransjen?

- Nei, det har jeg store vanskeligheter med å tro. Dette problemet tror jeg er jevnt fordelt på de fleste bransjer. 

- Kokain er blitt skremmende vanlig
Støren ruset seg mest med kjente fra rusmiljøer, men også iblant med reklame- og PR-folk med samme stoffvaner. Hovedsakelig fordi han møtte dem ute, men tidvis også på arrangementer i regi av bransjen.

- Jeg møtte flere jeg vil kalle tunge misbrukere i reklamebransjen. Men det er jo ingen hemmelighet at det er en del kokain i den bransjen.

Han mener stoff er tilstede i større eller mindre grad i alle pengesterke miljøer i Oslo.

- I PR- og reklamebransjen er det jo en del pulver av diverse slag, altså kokain og amfetamin og litt ecstasy/MDMA. Det er nok mer i reklamebransjen enn i PR. Jeg har ruset meg med andre PR-folk, men temmelig lite. Reklamefolk har jeg ruset meg mer med. Men om det er slik ennå, vet jeg ikke. Det er jo seks-åtte år siden jeg hadde noe med disse miljøene å gjøre.

Støren selv er rusfri på femte året. Han jobber med friluftsliv og skriver ved siden av. Forrige uke kom debutboka hans «Moderskipet» ut. Det er en ikke en selvbiografi, men en roman om Oslos skyggeside.

- Nå har jeg barn, og er så heldig å være nykter.