- Vi må holde sosiale medier ansvarlige for hvordan de bidrar til spredning av desinformasjon. Befolkningen må bli mer kildekritiske, vi må sikre et mangfold av uavhengige, redaktørstyrte medier, og vi må skaffe oss mer kunnskap sånn at tiltakene mot desinformasjon blir effektive og treffsikre, skriver kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) i rapporten som ble lagt fram mandag.

Regjeringen legger i dag frem en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon i perioden 2025 til 2030.

Strategien er et svar på en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, økende bruk av digitale plattformer til påvirkning, og en teknologisk utvikling som gjør det enklere enn noen gang å spre falsk og villedende informasjon.

Les også: Digitaliseringsministeren bekymret over tech-dominanse: - Har blitt sikrere i vår sak

Hensikten med strategien er ikke å avgrense muligheten til å ytre seg offentlig, eller å renske unna alle usanne påstander. Men utviklingen på nett og i sosiale medier kan true det offentlige ordskiftet, mener hun.

- Vi vil fortsatt ha kritikken – den saklige og den usaklige – fra et bredest mulig mangfold av aktører. Men det skal være en debatt som ikke er påvirket av desinformasjon og der påstander møtes med motargumenter og fakta, skriver Jaffery.

Strategien er delt inn i fem innsatsområder.

Styrke kritisk medieforståelse i befolkningen.
Det skal gjøres blant annet gjennom å styrke bibliotekenes rolle, forebygge utenforskap på nett gjennom å jobbe for en mer inkluderende dataspillkultur, økt inkludering av radikaliserte grupper, og støtte tiltak mot desinformasjon gjennom EØS-midler.

Ansvarliggjøre sosiale medier.
Regjeringen ønsker en tydelig oppfølging av sosiale medier og andre plattformer på nett, og av påvirkningen disse har på det offentlige ordskiftet.

Blant tiltakene er å så snart som mulig innføre EUs lov om digitale tjenester, DSA, i norsk rett, og sørge for at relevante tilsynsorganer har ressursene som trengs for å håndheve reglene.

Regjeringen ønsker også dialog med sosiale medier før valg, og mer kunnskap om hva sosiale medier har å si for spredning av desinformasjon. Det jobbes fra før av med et lovforslag om å innføre 15 års aldersgrense for sosiale medier.

Styrke redaktørstyrte medier for å sikre at de kan oppfylle samfunnsoppdraget sitt også i framtiden.
Regjeringen har bedt Medietilsynet om å vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å øke bruken av redaktørstyrte medier blant unge. Andre tiltak er å støtte undersøkende journalistikk, særlig lokaljournalistikk, og styrke pressefrihet og mediemangfold i sosiale medier, søkemotorer og andre plattformer å nett.

Medietilsynet skal også produsere og formidle kunnskap om spredning av desinformasjon og de samfunnsmessige konsekvensene, med vekt på sosiale medier.  

- Medietilsynet er godt rustet til å vurdere konsekvenser av desinformasjon opp mot konsekvensene av eventuelle mottiltak, fordi vi både har kompetanse på ytringsfrihet og ansvar for å ivareta mediemangfoldet, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand. 

Styrke kunnskap og forskning.
Blant annet skal det opprettes ett eller flere KI-sentre for forskning på samfunnskonsekvensene av KI, og utvide støtteordningen for norskspråklige åpne tidsskrift i humaniora og samfunnsvitenskap.

Styrke arbeidet til styresmaktene og samordningen mellom disse.
Det skal blant annet settes i gang et arbeid for en mer helhetlig innsats for håndtering av desinformasjon og andre informasjonstrusler, og øke kunnskapen i befolkningen om hvilken trussel desinformasjon utgjør i Norge.