De internasjonale tek-selskapene tar halvparten av norske digitale annonsekroner, betaler ikke skatt til Norge og har eiere som aktivt demonterer demokratiet.

Redaktør i Dagbladet Frode Hansen mener norske annonsører må «ta et aktivt valg» og «vurdere om de vil investere i det norske samfunnet og demokratiet eller ikke». 

Enig. Men er appellering til moral og dugnad nok?

Norske store og små bedrifter og organisasjoner har neppe som mål å støtte verken en illiberal president i USA eller å fylle opp pengebingene til identitetsforvirrede tech-bros – vi prøver først og fremst å skape best mulig resultater med de ressursene vi har.

Vil en bedrift se sitt bidrag til å motvirke krisen i den frie pressen, som verdt reduserte marginer, mens konkurrenten durer videre på moralsk tvilsomt, men lønnsomt, vis? (Ja, det kan være kortsiktig i et merkevareperspektiv, og Meta kan overrapportere. Men for de fleste trumfer differensen mellom slagene på kassa og markedsmidler investert, når beslutninger skal tas).

Når vi nordmenn støtter frivillige organisasjoner, kan vi skrive det av på skatten. Gir du til Røde Kors, Kreftforeningen, Mental helse eller en av de andre nesten 200 godkjente organisasjonene, kan du trekke det fra inntekten din i selvangivelsen. Staten insentiverer slik enkeltpersoner og bedrifter til å økonomisk støtte den demokratiske grunnplanken som et aktivt og organisert sivilsamfunn utgjør.

Det blir litt mer fristende for den enkelte å bidra til det større gode for fellesskapet – staten nudger oss i riktig retning. 

Konsekvensene av (blant annet) marginaliserte, uavhengige redaksjoner, ser vi med massiv tydelighet gjennom det demokratiske fallet i USA. Utviklingen har pågått over lang tid i Tyrkia, Ungarn, Slovakia, Romania (i et politisk skjebnevalg akkurat nå) og Italia med flere – alle følger de Putin og det autoritære Russlands playbook.

Vi er ikke immune mot påvirkning utenfra i Norge, og vi må regne med forsøk på innblanding ved høstens stortingsvalg. Det haster med den mentale demokratiberedskapen i befolkningen.

I tillegg til å forbedre pressestøtten og jobbe for skattlegging av internasjonale plattformer, kan politikerne gjøre noe NÅ (hei, valgkamp!).

Tre forslag til konkret stimulering av etterspørselssiden:

  1. økonomisk insentiv til aktører som velger norske, redaktrøstyrte flater for sin annonsering
  2. økonomisk insentiv til sluttbruker – gi folk skattefradrag for abonnement på (godkjente) norske medier
  3. gi bedrifter kompensasjon for å tilby avisabonnementer som ansattfordel

Potensielle oppsider:

  1. flere vaksineres mot falsk informasjon – demokratiet styrkes
  2. annonsører når flere gjennom norske medier og kan regne investeringene sine hjem
  3. norske medier øker inntektene sine og dermed skattegrunnlaget

Yay og nay?