Regjeringen vil øke mediestøtten til 508.650.000 kroner. Det kommer frem til forslaget til statsbudsjett som blir lagt frem mandag formiddag.

Økningen er på 18,6 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for i år og skal være i tråd med forventet pris- og lønnsvekst. For første gang utgjør mediestøtten over en halv milliard kroner.

Mediestøtten omfatter produksjonstilskudd (også kalt pressestøtte), innovasjonsstøtte og tilskudd til samiske aviser.

Pressestøtten utgjør 440 millioner kroner av potten. Det er en økning på 3,8 prosent fra 424 millioner kroner for inneværende år.

Regjeringen har satt av 7.490.680.000 kroner for å drifte NRK, altså nesten 7,5 milliarder kroner. Også det er en økning på 3,8 prosent.

Les også: Viaplay-topp reagerer på statsbudsjettet: - Synd

Varslet økning
For to år siden kom regjeringen med et firårig styringssignal for den direkte mediestøtten der de varslet at den i perioden 2024 til 2024 ville justeres årlig for pris- og lønnsvekst.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har med andre ord ingen store overraskelser til mediebransjen i årets budsjett.

Hun kan imidlertid glede Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undesøkende journalistikk og NRK med en økning på én million kroner til Samarbeidsdesken i Bergen. Dette prosjektet skal fremme undersøkende journalistikk i lokalaviser. Senter for undersøkende journalistikk får i tillegg en økning på 700.000 kroner.

- Dette inspirerer oss i LLA og lokalavisene til å satse enda meir på kvalitetsjournalistikk, sier Øystein Øygarden, styreleder i LLA, og Tomas Bruvik, generalsekretær i LLA.

- Mediepolitikk på vent
Administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening, Randi S. Øgrey, mener på sin side at regjeringen ligger på latsiden.

- I en tid hvor redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang og det blir mer krevende å finansiere journalistikken, må mediepolitikken styrkes. I stedet ser vi en mediepolitikk på vent, når vi burde sett et styrket produksjonstilskudd og et plattformnøytralt momsfritak, sier Randi S. Øgrey.

- Nå i høst er det nødvendig å styrke produksjonstilskuddet. Det kan ikke lenger være slik at mediehusene taper på at flere kommer inn i ordningen. Det vil også være helt avgjørende at regjeringen leverer en styrket mediepolitikk fremover, hvor momsfritaket igjen gjøres plattformnøytralt, sier Øgrey, med henvisning til utrednings- og strategiarbeid som pågår i regjeringen.

I statsbudsjettet omtales også ordningen som sikrer distribusjon av papiraviser over hele landet. 

- Det er gledelig at det er lagt inn penger til å utløse distribusjonsopsjonen for ytterligere ett år fra sommeren 2025, sier Øgrey. 

- For defensiv
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, er heller ikke imponert.

- Regjeringens mediepolitikk er for defensiv. I en tid da fri og uavhengig journalistikk er viktigere enn noen gang og det er krevende å finansiere denne journalistikken, bør støtten til mediene økes. Det holder ikke å bare justere produksjonstilskuddet for pris- og lønnsvekst. Og det er beklagelig at det ikke kommer noen nyheter rundt momsfritak for elektroniske nyhetsmedier som ble tatt bort i statsbudsjettet for to år siden og som rammer utviklingen av framtidens nyhetstjenester og særlig satsing på unge, hardt.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad er helt enig.

- Mediene er ikke blant vinnerne i et rekordstort forslag til statsbudsjett. Det var heller ikke ventet. Men vi hadde håpet at regjeringen skulle komme med forpliktelser om å gjeninnføre fullt momsfritak på lyd og bilde og en satsing på unge. Der leverer de ikke, sier han.

Les mer: P4 med klar melding om statsbudsjettet: - Tar det for gitt at regjeringen holder løftet