Torsdag ble «Debatten»-sendingen om integrering med Abid Raja 26. september behandlet av Kringkastingsrådet. Flere av klagerne etterlyser representasjon av personer med hijab i sendingen.

- Man diskuterer hijab i ti minutter uten noen med hijab. Ser man på samfunnsoppdraget til NRK i sammenheng med dette er det skremmende hvor langt unna dette var programmet var det oppdraget, skriver en klager.

Programredaktør Knut Magnus Berge i NRK forklarte at de hadde store problemer med å få folk til å stille i sendingen.

- Den største utfordringen vi møtte med å rigge denne debatten var å finne representanter i det muslimske miljøet som faktisk ville stille i debatt med Abid Raja om dette. Vi var i kontakt med en rekke organisasjoner som valgte å takke nei til deltakelse, sier han.

Islamsk råd Norge, Muslimsk Dialognettverk, World Islamic Mission og Minotenk takket alle nei ifølge NRK-redaktøren.

- Hadde vi fått til alt slik vi hadde tenkt, hadde nok dette panelet sett litt annerledes ut. Det er ikke til forkleinelse for de som var der, men det var en krevende jobb, sier Berge.

Les også: Debatten-sending med Raja opp i Kringkastingsrådet

- Ikke faktabasert
Ap-politiker Abdullah Alsabeehg i Kringkastingsrådet påpeker at det er ekstra viktig å sikre balanse når det er snakk om verdispørsmål og det er minoritetsgrupper som diskuteres.

- I «Debatten»-sendingen var kvinnesyn og hijab blant temaene som ble diskutert – og det er de temaene jeg tar som utgangspunkt når jeg kommenterer denne klagen. Et spørsmål som naturlig melder seg, er: hvorfor går noen med hijab. Ser man i historiebøkene eller spør en teolog finner man raskt mer enn 30 ulike årsaker, mens i «Debatten» ble det fremstilt som om det var én årsak. Og det mener jeg viser at det ikke var en faktabasert diskusjon, som jo er hele premisset for «Debatten», sier Alsabeehg.

- Jeg mener at det ikke var en balansert diskusjon som fikk frem alle perspektivene, slår han fast.

- Vet at det er krevende
SV-politiker Akhtar Chaudry har forståelse for at NRK har hatt en vanskelig jobb med å sette sammen programmet.

- Det er mulig å banne i kirka, men jeg som selv er muslim vet at det er krevende å få folk i tale på denne typen debatter i det offentlige rom. Folk isolerer seg, de vil ikke snakke med journalister og forskere, sier Chaudry.

Her mener han mediene også har et ansvar.

- Når det er sagt må vi også vurdere og reflektere over at det er en begrenset tillit til mediene. Kan det være at folk ikke stiller opp fordi de opplever at det blir misbrukt og feilsitert. Det blir tatt til inntekt for andre tinge enn det det er. Kan mange medier, også NRK, bli bedre til å bygge tillit til minoritetene? spør han.

Forsker Cora Alexa Døving mener NRK kunne ha løst utfordringen med å invetere representanter fra forskningsfeltet til sendingen.

- Det ble sauset sammen mange ting som endte opp med å skape et skjevt bilde av den muslimske befolkningen. Når det gjelder minoritetsbefolkningen er det ekstra viktig å ha kunnskapsbasert informasjon i studio. «Debatten» lager ofte små snutter hvor de intervjuer forskere og det er mange som jobber med integreringsfeltet i Norge, sier hun.

Forsvarer NRK
Frp-politiker og NAV-direktør Anders Anundsen er på sin side uenig i at sammensetningen av gjestene i «Debatten» var mangelfull.

- Det som var utgangspunkt for «Debatten» var påstandene i Abid Rajas bok. Vi må ha respekt for at ikke alle vil være med i den debatten, men i mitt hode betyr ikke det at NRK skal holde seg unna den typen debatter. Jeg er heller ikke sikker på at Kringkastingsrådet er best kvalifisert til å si hva som er best sammensetning for å oppnå det NRK ønsker å få til med programmene sine, sier Andersen.

- Jeg vil bare understreke at ingen sa at man ikke skal ta debatten. Alle er enige i at debatten er viktig, svarer Abdullah Alsabeehg.