Samlet var lønnsomheten i norske mediebedrifter på samme lave nivå i 2023 som i 2022, da den var på sitt svakeste siden finanskrisen. Det viser Medietilsynets rapport «Norsk medieøkonomi 2019–2023».

Økt inflasjon og høyere renter har både gjort det dyrere å produsere medieprodukter og redusert kjøpekraften til befolkningen. Med dette bakteppet ligner 2023 på året før, konkluderer Medietilsynet.

- Norske medier er inne i en mer usikker tid etter noen gode økonomiske år. For bransjen sett under ett tyder fjoråret på at den svake utviklingen fra 2022 fortsetter, sier direktør Mari Velsand, i en pressemelding. 

Aller tøffest å drive lokalradio
- Etter Medietilsynets vurdering er det viktig med økt innsikt i lokalradioenes bidrag til mediemangfoldet og en diskusjon rundt det fremtidige drifts- og finansieringsgrunnlaget for denne delen av bransjen, sier Velsand i pressemeldingen. 

Medietilsynet vil mot slutten av året, som en del av Mediemangfoldsregnskapet, legge frem en rapport om innholdsmangfoldet i media. Her blir det blant annet jobbet med en nærmere kartlegging av innholdet i norske lokalradioer.

Les også Medietilsynet: Unge har stor tro på egen evne til å skille sant fra usant

Målt etter lønnsomhet ble 2023 et av de svakeste årene for norske aviser siden finanskrisen. Samlet økte likevel driftsresultatet med 69 millioner kroner fra 2022, og driftsmarginen gikk opp med 0,5 prosentpoeng til 5,9 prosent i 2023.

- Lønnsomheten til avisene er dermed fortsatt under press, sier direktøren i Medietilsynet.

Medietilsynet publiserte en egen rapport om avisøkonomien tidligere i år. Innholdet fra denne rapporten er en integrert del av rapporten om den samlede økonomien til mediebransjen som Medietilsynet publiserer i dag.

Brukerinntektene øker, mens reklameinntektene faller
Brukerinntektene er den viktigste inntektskilden for avisene og TV-virksomhetene, og utgjorde i 2023 over halvparten av inntektene deres. Fra 2022 til 2023 økte brukerinntektene med 282 millioner kroner, betydelig mer enn året før, da økningen var på 68 millioner kroner.

- Dette kan tyde på at en generelt svakere husholdningsøkonomi har hatt liten negativ effekt på viljen folk har til å betale for medieinnhold, sier Velsand.

Les også: - De globale plattformene må ta større ansvar

Den nest viktigste inntektskilden for media er salg av reklameplass. For mediebransjen sett under ett gikk denne typen inntekter ned med 5,6 prosent i 2023, mens de totale reklameinvesteringene i det norske markedet kun gikk ned med 0,9 prosent, ifølge tall fra Institutet för Reklam- och Mediestatistik (IRM).

Den generelle nedgangen er altså betydelig mindre enn nedgangen for de redaktørstyrte mediene. Dette skyldes at globale aktører som Facebook og Google fortsatte å øke sine andeler i det norske reklamemarkedet i fjor.

De største kommersielle radiokanalene går svært godt
Til tross for nedgangen i reklameinntektene for mediebransjen samlet, kan de nasjonale kommersielle radiokanalene vise til enda et år med økte reklameinntekter.

De hadde en vekst i slike inntekter på 5,7 prosent fra 2022 til 2023, noe som bidro til at denne delen av bransjen, P4 og Radio Norge med tilleggskanaler, fikk en solid driftsmargin på 21 prosent i fjor.