Kampanjes redaktør har påpekt at vi blir overstrømmet av kjendisreality denne TV-høsten. Han ironiserer over at kjendisene nå må lage mat, pusse opp, danse, overleve på en bondegård, klatre i fjell og krysse hengebroer. Dette har ført til en rekke morsomme kommentarer på sosiale medier, der kjente mediefolk uttrykker sin indignasjon over det de ser på som en fordummende utvikling. Ikke er de ordentlige kjendiser heller blir det hevdet.

Dette opplever jeg som en distraksjon av hva debatten rundt de nye populære programmene egentlig burde handle om

Jeg vil være så vågal å påstå at vi nå ser en markant utvikling av hvilke programmer som fenger, uavhengig av kjendiser. I reklamebransjen sier vi at for å oppnå oppmerksomhet må man først skape en reaksjon. Veldig enkelt forklart, oppnår man dette ved å få folk til å le, gråte eller tenke.

For å fenge seerne i beste sendetid (altså fredag, lørdag eller søndag kveld) så har vi i en årrekke sett programmer som i hovedsak skal få oss til å le eller gråte. I motsetning til reklame har TV-programmer mer tid til å spille på flere reaksjoner, men kjernen har altså vært le eller gråte.

På «Skavlan» skulle man gråte. Den forståelsesfulle og sympatiske Skavlan, med den gutteaktige sjarmen, skulle lokke frem sterke, emosjonelle og personlige historier man skulle grine av, og hos «Senkveld» med Thomas og Harald skulle man bare le. De to skøyerne fant munnrappe kjendiser de kunne tulle litt ekstra med.  Severdig begge deler, og på høyden hadde de enorme seertall.

De nye konseptene som «Forræder», «Spillet», «Boksen» og nå «Vokteren» skal få oss til å tenke. Disse programmene spiller på helt andre strenger. Her er det ikke om å gjøre å unngå å få en ballong som blir større og større til ikke å sprekke i fleisen på deg, her er det om å gjøre å tenke et steg lenger frem og tenke strategisk. Som sjakk på en måte.

Spenningen ligger i hvordan deltakerne (eller kjendisene) reagerer, og like spennende er det å forestille seg hvordan man selv ville håndtert samme situasjon. Og sjarmert blir vi av folk vi nesten ikke hadde hørt om som viser en intelligens eller sluhet som imponerer, eller motsatt når de mister hodet i pressete situasjoner. Det får en til å tenke.

At fokuset er på at det er kjendiser som deltar, er derfor etter min mening en avsporing fra en langt mer interessant utvikling. Kjendiser har alltid vært på TV, helt siden Erik Bye hadde selveste Festus i studio (der datt nok mange av Kampanjes lesere av).

Det kan selvfølgelig alltids diskuteres om de virkelig er kjendiser eller ikke. På «Skavlan» ble vi til og med eksponert for svenske kjendiser vi i Norge hadde null forutsetning for å ha hørt om, men vi lot oss sjarmere og underholde likevel. Men alt de gjorde var å bable.

TV-publikumet gikk etter hvert lei av den innstuderte bablingen. Nå kreves det heldigvis mer, og bra er det, Jeg synes det er en spennende utvikling.

Om redaktøren i Kampanje belønnes med en plass i neste sesong av «Boksen» på bakgrunn av å ha satt i gang denne debatten, er nok høyst usikkert. Men det hadde unektelig vært spennende å se om han ville blitt sendt rett ned i kjellerlaget eller ikke.

I mellomtiden heier jeg på TV-kanalene og produksjonsselskapene for deres imponerende evne til å utvikle programmer som fortsatt skaper reaksjoner – som får oss til å tenke, og ikke minst gir oss noe å diskutere dagen etterpå. Det tror jeg et samlet Medie-Norge kan stille seg bak.

Les også: - NRK-sjefen har sett utviklingen lenge og liker det ikke