I 1964 kom det et nytt blad på gaten som het Kampanje. Et års abonnement kostet 70 kroner og grunnleggeren het Nils Rømming. Utover det vet vi ikke så mye mer, annet enn at det var et «Nytt tidsskrift for Salg, Reklame og Public Relations». Innovativt var det og definitivt i tiden. 1960-tallet må ha vært reklamebransjens og markedsføringens gullalder. I de første utgavene kunne man da også lese artikler av typen hva man som reklamemann skulle gjøre dersom det ble litt mange gin tonics til lunsj.

Å dra hele reisen siden den gang er umulig, men Kampanje ble etter oppstarten en del av først Teknisk Presse på 1970-tallet før Hjemmet Mortensen (Orkla og Egmont) tok over bladet på midten av 1980-tallet. Kjente Kampanje-redaktører fra den tiden har vært Jan Amundsen, Johnny Gimmestad, Tord Langmoen, Lasse Gimnes og Hans Hjellemo som alle har sin del av æren for at Kampanje i år fyller 60 år.

Det har vært nære på mange ganger. På slutten av 1990-tallet handlet alt om å satse digitalt og Kampanje-eierne stod overfor et veivalg. Skulle man satse digitalt eller legge ned? Heldigvis bestemte man seg for å satse med nyheter på nett og inn i det gamle tidsskriftet om «reklame og Public relations» kom det nå for første gang daglige online-nyheter om den norske medie- og kommunikasjonsindustrien. Konkurrentene den gang var Etter Børs (DN), Rampelys i VG og TV og Medier-sidene i Dagbladet. Andre nisjeaviser som Propaganda meldte seg også på i kampen. Etter hvert ville også E24 ta opp kampen med Kampanje om medienyhetene.

Mediemarkedet og markedsføringsindustrien er en syklisk industri. Det går opp. Og det går ned. Titler forsvinner, nye kommer til.  Mange av konkurrentene våre fra 2000-tallet har forsvunnet. Både DN og VG består, men deres daglige dekning av reklame og medier har forsvunnet. Propaganda som var eid av Aller Media måtte også gi opp og i stedet har vi fått nye konkurrenter som kaster seg medie- og kommunikasjonsindustrien som Medier24, Shifter og Subjekt.

Konkurrentene kommer og går. Kampanje består.

Også i 2009 var det liv eller død for Kampanje. Millionunderskudd og finanskrise gjorde at Egmont ville enten avvikle eller selge magasinet sitt. Videre drift var ikke aktuelt. Ikke passet Kampanje spesielt godt inn i en portefølje av blader som Hjemmet, Norsk Ukeblad og Donald Duck heller.

Tre Kampanje-journalister kjøpte bladet for flere millioner av kroner og jeg pantsatte egenhendig min egen bolig for å satse. Tilfeldighetene ville ha det til at den unge og fremadstormende konsulenten Olav Sandnes fikk jobb som finansdirektør i Hjemme Mortensen på den tiden. Vi rakk akkurat å kjøpe Kampanje før den fremtidige TV 2-sjefen startet sin Egmont-karriere. Senere fortalte han meg at han hadde startet en måned tidligere så hadde vi ikke fått kjøpe Kampanje så billig.

De nye og uerfarne medieeierne måtte bygge opp Kampanje på nytt. Vi hadde merkevaren, men måtte restarte alt. Vi ble mediegründere på en tid da ingen snakket om gründerskap og gründerne som de nye heltene. Uerfarne som vi var holdt det selvfølgelig på å gå galt kort tid etter overtagelsen. Inntektene kom ikke, kreditten var brukt opp og vi hadde ikke penger til å gi ut blad. En stor annonseavtale med Dagbladet reddet oss i 12. time tilbake i 2010. Det var på nippet til å gå galt. Men så tok vi noen tøffe beslutninger om å legge ned magasinet og vi fikk mer sving på sakene. Siden har vi stort sett gått med millionoverskudd.

Når folk spør meg hva jeg er mest stolt over å få til så er det at vi i 2009 klarte å blåse nytt liv i Kampanje-merkevaren og gjennomførte en vellykket digital transformasjon med nye inntektsstrømmer innenfor brukerbetaling, innholdsmarkedsføring og abonnementsfinansierte guider og frigjorde ressurser internt til å bygge opp en konferansevirksomhet,

I bunn ligger journalistikken vår og det er på den vi hver dag måles enten gjennom trafikk, abonnement eller omtale i andre medier og som ekspertkommentatorer i riksmediene når Viaplay er i krise, fotballrettigheter kjøpes og selges eller det kuttes i medieindustrien.

Noen tusen lesere om dagen i starten på 2000-tallet, er i dag blitt til 10.000-15.000 daglige lesere. 30-40.000 lesere i uken er blitt til rundt 100.000 og de digitale abonnementstallene øker sakte, men sikkert med bærekraftige prisnivåer. Målet må være å være å komme tilbake til de gamle magasinhøyder med 10.000 i opplag.

Det må være mulig. Ikke bare fordi Kampanje gjennom journalistikken har klart å befeste sin posisjon om å være den ledende publikasjonen for hele den norske medie- og kommunikasjonsindustrien, men også fordi vi oppriktig tror på markedsføring og er blitt gode til å bygge merkevaren vår.

Kampanje skal være både lim og lupe for medier- og kommunikasjonsbransjen, men til forskjell fra tidligere trenger vi ikke lenger forklare hva Kampanje er når vi møter folk som ikke jobber med medier eller reklame. Selv folk utenfor «bransjen» kjenner til Kampanje i dag.

Vi er ydmyke for det vi har fått til og tar ingen ting for gitt med tanke på fremtiden. Men vi møter de neste 60 årene med en tydeligere og sterkere merkevare. Men såpass bør det kanskje være for et blad med markedsføring som en av sine spesialiteter.

I tiden som kommer skal Kampanje bare bli viktigere for enda flere.