Medieomtalen av Marius Borg Høiby har vært enorm de siste ukene etter at kronprinsessens sønn har blitt siktet for kroppskrenkelse, skadeverk og trusler etter en hendelse i august. I tillegg har to andre kvinner status som fornærmet i sakene, som etterforskes som vold i nære relasjoner.

Saken har stor alvorlighetsgrad og Borg Høibys tilknytning til kongehuset, og det faktum at han har bostedsadresse på Skaugum, bidrar til at saken har stor offentlig interesse. Som person er ikke Borg Høiby særlig interessant i kraft av det han har oppnådd i en alder av 27 år, men som en del av kongefamilien er det naturlig at han får medienes søkelys på seg. Til tross for kronprinsesse Mette-Marits påstand om at sønnen ikke ønsker seg et liv i offentligheten, har ikke Høiby klart å holde særlig lav profil med gjesteopptredener på premierer og kjendisfester, og ikke minst gjennom sine oppdateringer i sosiale medier.

Men det store spørsmålet nå er om mediene går for langt i dekningen. Vi synes Se og Hør-redaktør UIf André Andersen har argumentert svært godt så langt når han forklarer hvorfor kjendisavisen var raske med å identifisere Borg Høiby (til tross for at det bare forelå en siktelse), publiserte bilder fra leiligheten hvor hærverket fant sted og hvorfor bildene av Borg Høiby og den tidligere kjæresten utenfor Skaugum ikke var snikfotografering. 

Dekningen krysser imidlertid en grense - bokstavelig talt - når Se og Hør og Dagbladet filmer og publiserer bildene av Borg Høiby på bar i Italia. Selv for en siktet 27-åring med tilknytning til kongefamilien, må det være mulig å gå på bar uten at Dagbladet og Se og Hør slår dette stort opp. Politiet har uttalt at de er kjent med reisen og at det ikke har vært planlagt nye avhør av Borg Høiby mens han er ute av landet. Siktede i straffesaker har som hovedregel heller ingen reiserestriksjoner.

Det er betimelig å spørre hva bildene av Borg Høiby i Italia bringer til torgs. Hadde Borg Høiby vært etterlyst og hans opphold i Italia vært ukjent, hadde dette vært en kjempesak. Dessverre for Se og Hør og Dagbladet, er ikke det tilfelle.

Hva kan Marius Borg Høiby forvente seg av oppslag de kommende månedene? Er han nå blitt fritt vilt for Medie-Norge?

Vi minner om Vær Varsom-plakatens paragraf 4.1 om å legge vekst på saklighet og omtanke, og ikke minst paragraf 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Når pressen benytter seg av så sterke virkemidler som det Dagbladet og Se Hør gjør her, må man også argumentere bedre for at det er kritikkverdige forhold man avdekker. 

Se og Hør begrunner sin tilstedeværelse i Italia med et ønske om å konfrontere Borg Høiby med anklagene mot ham, noe de skal ha hatt begrenset mulighet til her hjemme. Det er vel og bra, men når de ikke lykkes med det, er man ikke nødt til å publisere bildene man har tatt, og som heller ikke bidrar til å kaste nytt lys over anklagene.

Lesertallene til Se og Hør har gått i taket etter at kjendisbladet har markert seg som ledende i dekningen av saken og det med sterke oppslag som «Marius kastet på glattcelle», «Sjokkbildene fra leiligheten» og «Klarer ikke lenger å tie». Men det går en grense for hvor mye man bør skjele til lesertallene. Med sin minutt-for-minutt-dekning av partyprinsens opphold i Italia, står Dagbladet og Se og Hør i fare for å sette behovet for å tilfredsstille sitt publikum høyere enn å avdekke kritikkverdig forhold.

Vi hører gjerne mer om hvorfor sjefredaktørene Frode Hansen og Ulf André Andersen mener dette er relevant for saken. Nyhetsverdien i at Borg Høiby «fester» i Italia, er vanskelig å få øye på for oss. Og når man i tillegg filmer og publiserer kronprinsessens sønn på bar, så er det et foreløpig bunnpunkt i en ellers godt fundert dekning.

Også VG har gått svært langt i sin dekning av saken og det mest interessante ved VGs dekning, er avspillingen av et lydopptak fra en privat samtale mellom Borg Høiby og den fornærmede kvinnen i en sak om at Marius Borg Høiby hadde «klappet til» henne. Var det riktig å publisere lydopptakene eller hadde det holdt å transkribere deler av samtalen? Det åpner for en veldig interessant presseetisk diskusjon, gitt at det er gode argumenter som taler imot.

Heldigvis tar Pressens Hus på seg å arrangere en debatt om dette onsdag førstkommende når de stiller spørsmålet om «pressens dekning av Marius Borg Høiby og hvor går grensa?»

Vi gleder oss til å høre diskusjonen.