To av tre medieledere ser på generativ kunstig intelligens som en stor risiko for redaktørstyrte mediers posisjon. Det viser en fersk undersøkelse fra Mediebedriftenes landsforening (MBL) og BI som blir lagt frem på Medieleder-konferansen tirsdag. Konferansen er i år flyttet fra Bergen til Kristiansand.

Omtrent like mange medieledere mener generativ kunstig intelligens gir en stor mulighet til å styrke redaktørstyrte mediers rolle, så synet på teknologien er med andre ord noe delt.

- Generativ KI er en fundamental utfordring for mediebransjen. Det setter oss på prøver vi ikke har sett tidligere. Det kan endre måten folk finner informasjon på internett og innholdet vårt kan bli tatt og miste verdi, sier sjefredaktør Gard Steiro i VG. 

Han kommenterte undersøkelsen fra scenen på Hotel Norge i Kristiansand.

- Men det er viktig å ikke bli lammet av utfordringene. Det er også den største muligheten vi har sett for journalistikken på et tiår. Vi må sette redaksjonene våre i stand til å ta i bruk disse mulighetene og det er ikke så komplisert. Disse verktøyene er intuitive og lette å lære seg. 

- Revolusjonerende skifte
Én ting er så å si alle enige om, og det er at generativ kunstig intelligens representerer et revolusjonerende skifte i produksjon og konsum av nyheter og informasjon. Ni av ti medieledere skriver under på dette.

- Undersøkelsen bekrefter at gjennombruddet for kunstig intelligens utfordrer den offentlige samtalen og redaktørstyrte mediers rolle på helt nye måter. Samtidig viser den at det også er en stor mulighet for mediene og illustrerer at redaktørstyrte medier bare blir viktigere, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL, i en kommentar til undersøkelsen.

- Både mediene og myndighetene må bidra til at vi kan motvirke skyggesidene, men også gripe mulighetene.

Mangle tid og penger
34 prosent har tydelige strategier for kunstig intelligens og 63 prosent mener å ha personer med KI-ferdigheter i bedriften sin, men bare 12 prosent oppgir at de har en dedikert KI-leder. For det store flertallet - 73 prosent - ligger det heller ikke i kortene å ansette en slik stilling.

Stram økonomi kan legge begrensinger på medienes KI-satsing. Bare 34 prosent har de økonomiske ressursene som kreves for en slik investering. Noe færre - 30 prosent - oppgir å ha tid de kan sette av til KI-prosjekter.

Undersøkelsen er besvart av 67 medieledere som i hovedsak består av ansvarlig redaktør eller daglig leder.

Nesten alle har tatt i bruk kunstig intelligens på én eller annen måte. 94 prosent har benyttet seg av teknologien for å automatisere journalistikk, for eksempel transkribering, rettskriving og oversettelse, mens 55 prosent har benyttet seg av kunstig intelligens til innholdsgenerering.