De fleste er enig i at frie, uavhengige medier er en styrke for demokratiet. Samtidig er det krevende å utvikle medievirksomheter. Medievirksomhet i dag krever kapital som tenker langsiktig, som kan se gjennom sykler, for å sikre bærekraft over tid. En slik virksomhet har vanskelige betingelser på børs hvor kapitalen flyter til bedrifter med høyest vekst og marginer. PE-bransjen egner seg heller ikke. Et familieeierskap kan klare det, avhengig av familiens finansielle evner. Stiftelsen Tinius besluttet derfor i 2023 å overta mediedelen i Schibsted ASA.

I Europa har stiftelser lenge vært engasjert i mediebransjen. Som styreleder i the Scott Trust har jeg sett dette på nært hold. Stiftelsen har eiet avisen The Guardian siden 1936 og har en visjon om å sikre finansiell og redaksjonell uavhengighet til evig tid.

Tar vi de tre største mediebedriftene i Skandinavia, er to eiet av stiftelser, JP/Politikken i Danmark og Schibsted, mens den tredje, Bonnier i Sverige, er familieeiet i åtte generasjoner. I Norge er også Amedia eiet av en stiftelse.

Stiftelser bidrar til et større mangfold blant ansvarlige eiere til beste for samfunnet.

Mangfold forbindes gjerne med at alle skal ha like muligheter og rettigheter. Mangfold knyttes også til kreativitet. At et gründerteam eller ledergruppe eller styrerommet tjener på å være mangfoldig fordi det introduserer flere innfallsvinkler og ideer. Det samme mener jeg gjelder for kapitalkilder. Det er positivt for verdiskapningen i et samfunn at kapitalen kommer fra ulike kilder. I praksis har jeg sett det gang etter gang.

Det spiller en rolle hvilket ståsted man har. Bagasjen er forskjellig: Familiekapital i generasjoner, PE med begrenset eiertid, børsinvestorer som vil ha likviditet, kommunal og statelig kapital. Eller stiftelser.

Aksjonærene og deres holdninger slår an tonen.

Hva er deres visjon for selskapet? Er det en samlende idé utover bunnlinjen? Eller finnes den ikke? Hvor langsiktig er eierskapet? Hvilken risikovilje har eierne? Disse spørsmålene vil avgjøre styrets arbeidsbetingelser. Og styret setter rammer for ledelsens arbeid. Slik vil eiernes holdninger og verdier risle nedover og innvirke på kulturen i virksomheten.

Disse spørsmålene vil avgjøre styrets arbeidsbetingelser. Og styret setter rammer for ledelsens arbeid. Slik vil eiernes holdninger og verdier risle nedover og innvirke på kulturen i virksomheten.

Det er stor forskjell mellom en familie som tenker i generasjoner og et PE-selskap som tenker fire-fem år før de skal selge seg ut. Ulike eiere har ulike finansielle mål: Går de for vekst eller kontantstrøm, er eierne avhengig av utbytte? Organisk vekst eller oppkjøp? Dessuten evne og vilje til å bidra med kapital.

Derfor er jeg for mangfold i eierskap. Et mangfold blant eiere er en styrke for samfunnet.

Bedrifter i ulike faser, og med ulike formål, vil ha nytte av å tenke gjennom hvordan eierskapet kan bidra til de beste forutsetninger for å oppnå det man ønsker.

Stiftelsen Tinius ble etablert i 1996 som en allmennyttig stiftelse for å bidra til å sikre frie, uavhengige kvalitetsmedier i selskapet. Stiftelsen eide da de få stemmeberettigede aksjene som ga kontroll i selskapet, men var kapitalfattig.

Forskjellen mellom en stiftelse som kontrollerer stemmeberettigete aksjer og en stiftelse som eier hele virksomheten, ligger i kraften til å håndheve formålet.

I årene etter opprettelsen har utviklingen gitt Stiftelsen Tinius større mulighet til å gjennomføre formålet om å bevare en fri og uavhengig presse og forsvare verdier som trosfrihet, toleranse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper

Etter overtagelsen av Schibsted Media, kan Stiftelsen Tinius bidra til at mediene i selskapet utvikles i tråd med den digitale transformasjonen slik at de kan opprettholde sin rolle i samfunnet.

En børsnotert bedrift, eller en familieeiet som trenger et utbytte, eller en PE-eier som snart skal selge, vil alle skjele til eksisterende kontantstrømmer. Eierne vil holde nyutvikling lavt, det vil gagne lønnsomheten på kort sikt, men utarme bedriften på lengre sikt. En stiftelse er eierløs og er i hovedsak opptatt av å realisere sitt formål.

For Schibsted Media er det nå ingen tvil om at all innsats fra ansatte, ledere, styret og eiere har samme målsetning: En best mulig avis, som gir leserne troverdig informasjon av høy kvalitet som de kan legge til grunn for sine valg i hverdagen. Både store og små valg; fra hvilke politikere vi vil ha, til hvilken restaurant vi skal gå på i kveld. Og informasjonen skal gjøres tilgjengelig på papir, og på skjerm, og som tekst, lyd eller levende bilder. En stor og kompleks oppgave, som er under stadig forandring, som kan trenge den energien som utløses når alle nivåer, i alle land, er rettvendte mot samme mål.

I en stiftelse vil alle vite at alt overskudd som skapes i fellesskap, skal reinvesteres i formålet. Det gir en høyere himmel over virksomheten.