Torsdag 16. mai dediserte Klassekampen store deler av forsiden til modell Jenny Sinkaberg iført bunad og palestinaskjerf, med tittelen: «Her er årets 17. mai-drakt». Vurderingen hvorvidt dette skulle være forsiden i avisen dagen før 17. mai, var ifølge Klassekampen-redaktør Mari Skurdal, et enkelt valg.
- Det er viktig for oss å lage gode forsider. Det er ikke alltid det blir like bra, men her mener jeg at vi klarte å rendyrke det på en god måte, sier Skurdal til Kampanje.
Hun var forberedt på at det ville komme reaksjoner, både positive og negative, men så langt har det vært flere av de gode.
- Vi vet at det er et sterkt bilde å legge ut på forsiden, og det er klart at blant venstresidens kjernetopper har forsiden blitt godt mottatt og flere synes det er morsomt at vi har bunad med et budskap i front. Mens de mer Israel-støttende mener det er dumt at vi politiserer nasjonaldagen med palestinaaktivisering.
- Går inn i en debatt
Saken handler om at Sinkaberg var usikker på om hun kunne bruke palestinaskjerf sammen med bunaden på nasjonaldagen, og dermed spurte bunadsnestor Kari-Anne Pedersen, som svarte «selvfølgelig!»
- Denne saken har kommet til på ordinær journalistisk vis etter at vi fikk nyss om at bunadsekspert Pedersen hadde fått en forespørsel om det var greit å bruke palestinaskjerf til bunaden. Vi ble med på lik linje som vi gjør når vi lager reportasjer, men da vi fikk bildet, skjønte vi fort at denne saken kan vi virkelig slå opp til en statement forside.
Pedersen er en bunadsnestor å regne og har blant annet brodert forkleet og skjorta til en av prinsesse Ingrid Alexandras bunader. Hun har også jobbet på Folkemuseet i en årrekke. På det ene bildet hjelper Pedersen Sinkaberg med å knyte skjerfet rundt bunaden.
- Med en slik forside vet vi også at vi går inn i en debatt om 17. mai er en dag for politiske budskap. Hva som er lov og ikke på 17. mai er en evigvarende diskusjon i Norge, og historisk sett trekkes ofte aktuelle debatter inn.
Skurdal nevner debatten om man kunne gå med Ukrainske flagg for et par år tilbake.
- Og jeg husker da jeg vokste opp at moren min gikk med «missebanner» over kroppen med påskriften om at 17. mai er for alle, etter at det var trusler mot barnetoget. Det har ofte vært en type markering som har kommet til syne på nasjonaldagen – og den debatten bringe vi videre med et tydelig eksempel her, sier Skurdal.
- En ekte og god forside
Hun synes saken fortjente ekstra plass og oppmerksomhet.
- I Klassekampen har vi en tradisjon for å gjøre litt ekstra ut av avisen på de store dagene som 8. mars, 1. mai og 17. mai. Det klarer vi i varierende grad, men dette er en ekte og god forside, synes jeg. Tross alt er Klassekampen en avis for debatt og politikk, men også for å vise frem aktuell aktivisme og hva de er opptatt av. Palestina-aktivisme er tydelig til stede i bybildet, og jeg tror det er i hodene og hjertene til de aller fleste om dagen som engasjerer seg i massemyrdingene på Gaza.
Klassekampen-redaktøren har også delt forsiden på egen Facebook-side og der har ikke reaksjonene latt vente på seg. Samfunnsdebattant Simen Sandelien skriver blant annet at «det er sjokkerende at det går an å være så fundamentalt i utakt med idealene for 17. mai som dette er et uttrykk for». Asle Toje, samfunnsviter og mediekommentator, skriver følgende:
«Jeg frykter vi vil rive ned felleskapet gjennom å politisere alle felleskapsarenaer. Jeg reagerer på den selvgratulerende måten dette skjer på og den påfølgende hyklingen om mangelen på «samhold». For meg er dette like passende som det er å holde en politisk tale i et bryllup der du vet at halvparten av gjestene ikke er enig med deg. Det er ikke tappert, det er performativ narsissisme.»
Skurdal tar alle reaksjoner med en klype salt.
- På Facebook blir det alltid en polariserende effekt, og jeg har sett kommentarer om at dette er det beste noen har sett, til noen som håper at vi brenner i helvete. Vi skal lage forsider som slår inn i offentligheten – det er hele målet med en avisforside. Selve saken er en blanding av alvor som kommer fra et ektefølt engasjement for et folk uten et land og grunnlov som er utsatt for uhorvelige ting, sier Skurdal.
- Forsiden er en sak som forteller en historie som er av akkurat den tiden vi lever i og bildet oppsummerer akkurat det, avslutter redaktøren.
Kommentér