Det nye regelverket ble spikret på et møte i EUs ministerråd tirsdag.

- Dette er en stor milepæl for EU. Denne loven, den første i verden i sitt slag, håndterer en global teknisk utfordring som også skaper muligheter for våre samfunn og økonomier, sier Belgias digitaliseringsminister Mathieu Michel i en uttalelse.

Harde forhandlinger
Alle EUs 27 medlemsland ga tommel opp da KI-loven ble endelig vedtatt. Men forhandlingene i forkant var harde, blant annet når det gjelder ansiktsgjenkjenning.

Nå åpnes det for at politiet i utstrakt grad kan bruke ansiktsgjenkjenning, også der det bare er snakk om mistanke.

Men bruken av ansiktsgjenkjenning på offentlige steder i sanntid begrenses til forebygging av terrorangrep og søk etter mistenkte for særlig alvorlige forbrytelser.

Heretter må også alt KI-generert materiale, både bilder, lyd og tekst, merkes. Dette skal bidra til å hindre spredning av falske nyheter og desinformasjon gjennom såkalte deepfakes.

Strenge krav
EUs KI-lov er langt mer omfattende enn USAs frivillige tilnærming.

Tanken er at ved å etablere strenge regler for bruk av kunstig intelligens i teknologiens «barndom» kan man lettere håndtere risikoer som kan oppstå, samt forme et internasjonalt regelverk på KI.

KI-systemer med høy risiko må møte en rekke krav når det gjelder blant annet åpenhet, nøyaktighet, cybersikkerhet og kvalitet, skriver DPA.

Slike systemer må godkjennes før de slippes på EU-markedet.

For generelle KI-modellerer kravene lettere.

Loven trer i kraft i 2026. Men allerede om et halvt år vil forbud mot KI-systemer for å score poeng i sosiale medier og forebyggende politiarbeid bli forbudt.

Hurtigspor i Norge
Norges digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har tidligere lovet å innføre EUs KI-lov så raskt som mulig i Norge.

- Vi har hatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som har sett på hva som skal til for at vi skal klare å implementere KI-forordningen så fort som mulig i Norge, sa Tung til NTB da hun besøkte Brussel tidligere i år.

(©NTB)