Fredag i forrige uke omtalte Kampanje lønnsstatistikken NJ og Mediebedriftenes Landsforening la frem. Statistikken viste en gjennomsnittlig lønnsvekst på 6,27 prosent i 2023 for NJs medlemmer. 

- Resultatet fra i fjor bidro til at vi ikke fortsatte den negative utviklingen mot kjøpekraften, sier leder i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, til Kampanje.

Han understreker imidlertid at det var store variasjoner i hvor mye hver enkelt journalistikk faktisk fikk.

- Det er ikke så vanskelig å få høyere prosent hvis lønnen allerede er lav. I fjor forhandlet vi om å få hevet minstelønna, og det fikk vi gjort. Vår bekymring er likevel at noen journalister og redaksjonelt ansatte tjener under definisjonen av lavtlønn, sier Tryggestad.

- Det tar vi med oss inn i årets oppgjør. Det er flere som sliter med å få endene til å møtes, fortsetter han.

Les også: Nå tjener DN-journalistene over 900.000 i snitt - her er bransjens best betalte

Journalistene henger etter
Tryggestad er klar i talen på at fjorårets oppgjør med en lønnsvekst på nesten 6,3 prosent ikke svekker argumentasjonen inn mot årets forhandlinger.

- Ser man på historiske tall, så har vi fortsatt tapt terreng å ta igjen. For å ansette flinke folk i bransjen er lønn et virkemiddel. For vår del går vi inn i forhandlingene med forventninger om å opprettholde kjøpekraften, sier Tryggestad.

- Vil du si at journalistene fortsatt henger etter på lønn?

- Ja. Hvis man ser på historiske tall, gjør dem det. Vi har gjort grep for å heve minstelønnen, likevel ligger journalistene etter yrkesgrupper vi mener dem hører sammen med.

Ikke streiket på 20 år
- Men det er dårlige tider i mediebransjen. Tåler bransjen dette?

- Det er ikke lønnsoppgjørene som knekker mediebransjen. Det har det aldri vært, og det kommer det aldri til å være. Vi er vant med å stå i utfordrende tider, enten det er konjunkturtider, digitale endringer eller andre ting. Vi vender oss til det, men vi må være konkurransedyktige, forklarer Tryggestad.

- Hva tenker du om en mulig streik til våren?

- I forhandlingene med MBL er det 20 år siden det var streik. De er en ansvarlig part i arbeidslivet. Streik er aldri et mål i seg selv, og vi skal jobbe beinhardt med å finne frem til løsninger med MBL, men vi er alltid klare til å ta i bruk de midlene som er nødvendige, sier NJ-lederen.

- Tradisjon for gode løsninger
Leder for juridisk avdeling i MBL, Pernille Børset, gir følgende kommentar på hva de forventer av årets lønnsforhandlinger.

- Som NJ forventer vi krevende, men konstruktive forhandlinger. Vi har en tradisjon på å finne gode løsninger, sier Børset.

NJ setter sine krav 15. april, hvor på forhandlingene begynner 16. april. Fristen for å bli enige er satt til 19. april.

Denne helgen ble det også klart at det ble enighet mellom industrien og LO og Parat, de såkalte frontfagene om et lønnsoppgjør som vil gi arbeidstagerne en lønnsvekst på 5,2 prosent.