Fredrik Solvang ledet debatten «Journalist eller medmenneske?» på Skup-konferansens første dag i Tønsberg fredag.

Der var et av spørsmålene om det er mulig for journalister å legge vekk følelsene i dekningen av krigen i Gaza.

- Jeg klarer det ikke, svarer NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal.

- Jeg har aldri lagt skjul på at jeg først og fremst er et menneske oppi elendigheten jeg skal formidle. Jeg klarer ikke å legge følelsene på is mens jeg er på jobb, utdyper han.

Wolasmal forteller at det hender han må legge journalistrollen til side, for eksempel når intervjuobjektet bryter sammen foran kamera.

- Da kommer mennesket frem for å trøste en mann som har mistet sønnen sin, sier han. 

I tillegg til Yama Wolasmal, deltok også Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen, kommunikasjonsrådgiver Abdirahman Hassan i Kulturdirektoratet, Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk og influencer Frida Marie Grande i debatten.

- Blitt vanskelig å bruke følelser
Abdirahman Hassan er tidligere journalist i Aftenposten. Han var i fjor høst med på å ta et initiativ til et journalistopprop til støtte for palestinske journalister.

- Jeg satt på desken i Aftenposten og så en reportasje Yama hadde laget og jeg begynte å gråte på jobb. Det er menneskelig å reagere på denne måten, men jeg ville ikke at noen skulle seg meg gråte på jobb. Da stilte jeg spørsmål ved hvorfor det er blitt så vanskelig for journalister å bruke følelser i det vi lager og formidler, sier Hassan.

Han forteller at det var viktig å få på plass et opprop som flest mulig kunne tilslutte seg, samtidig som de ikke ville tilsløre sannheten. Det skulle vise seg å bli utfordrende.

- Vi vet at det er palestinske journalister som risikerer mest i konflikten, sier han.

Les også: Aftenposten-journalister lager opprop til støtte for journalistkollegaer i krigssonen

Gikk flere runder med ledelsen
Underveis i arbeidet opplevde han at andre journalister stilte spørsmål rundt deres habilitet og integritet. Det var også innvendinger rundt innholdet i oppropet, både fra kollegaer og ledere.

- Vi fikk en del tilbakemeldinger på at oppropet kunne tolkes partisk, i den forstand at vi nevnte palestinske journalister, men vi hadde også med antall drepte israelske journalister. Det var også en diskusjon knyttet til hvilke journaliststemmer som skulle løftes frem, sier Hassan.

Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen forteller at de gikk flere runder på utformingen av oppropet sammen med de ansatte.

- Vi snakket om innholdet i det, hvordan det kan fremstå og om det er punkter som kan skape problemer for Aftenpostens journalister som ikke er tilsiktet. Det handler om integritet og habilitet. Det kan få konsekvenser for synet på Aftenposten, sier Eilertsen.

Den endelige versjonen av oppropet landet «helt greit», mener hun.

- Må kunne kalle en spade
Det er ikke Yama Wolasmal enig i. Han er en av journalistene som skrev under på oppropet. Likevel mener han oppropet ble vannet ut for hver gang det ble utarbeidet en ny versjon.

- Som med alt annet i denne siden ble det for mye «på den ene og på den andre siden». Det er hevet over enhver tvil om at de aller fleste som blir drept i denne krigen er palestinere, sier han.

- Når det gjelder journalistdrap er det ikke noe å sidestille. Det er en part som står for de aller fleste drapene. Vi må kunne kalle en spade for en spade.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk har ikke skrevet under på oppropet. Det vil han heller ikke at journalistene i avisen hans skal gjøre.

- Det er viktig å skille mellom journalistikk og aktivisme. Det gjelder uansett hvilke sympatier eller antipatier man har. Det er delte meninger om konflikten i Dagen også, men jeg vil ikke at journalistene skal gå ut i det offentlige og ta sterk stilling, enten på den ene eller den andre siden. Det skaper automatisk et habilitetsproblem.

Uenige:

Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen synes det er greit at avisens journalister har skrevet under på oppropet, men Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk er kritisk. Foto: Eivor Eriksen