Jeg er en av Norges mest kjente redaktører!

Dette ifølge en ny undersøkelse fra Kampanje og YouGov.

De som vil problematisere dette, lever virkelig under skyfri himmel. Heldiggrisene! Vi andre må forholde oss til det virkelige problemet: At redaktører blir stadig mer usynlige!

Jeg er like kjent som sjefredaktøren i Norges desidert største avis, VG-redaktør Gard Steiro. Og så er jeg mer kjent enn sjefredaktøren i Norges nest-største avis, Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen. Dette bør de skamme seg over.

Stadig flere redaktører omfavner yrkestittelen «administrerende direktør» og oppfører seg som en. Om ikke vi skal kalle dem avdelingsdirektører i gigantiske tek-selskaper (Schibsted og Amedia), eller PR-konsulentene deres? (Dette innebærer selvfølgelig å kunne vise til anekdotiske bevis om at man har ment opptil flere ukontroversielle ting i podkasten «Andedammen».)

Samtidig forsøker disse administrerende direktørene, med samme yrkestittel som Elon Musk og Mark Zuckerberg, å formidle til samfunnet hvor viktig forskjellen på redigerte medier og sosiale medier er! Kanskje begynne med seg selv?

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen bør også ta eierskap til tittelen sjefredaktør – og oppføre seg som en! På spørsmål om det er OK at jenter snakker om å bli rundpult i en podkast, er svaret et rungende JA, ikke å omgå spørsmålet for å sikre best PR.

I Norge må vi for alt det er verdt verne om Redaktørplakaten, som vi i verden er unike om å ha. Denne plakaten skal sikre redaktører uavhengighet og ytringsfrihet. Så hvorfor bruker de den ikke? De er satt på post – med et særskilt vern (!) – som de ikke benytter. Er det rart tilliten til mediene synker?

I dag kan du forvente mer frittalende, forfriskende og usminkede (ærlige) svar fra en vilkårlig SAS-direktør, hedgefondforvalter eller til og med Torry Pedersen, enn fra redaktører flest. Fikk Torry Pedersen mer ytringsfrihet av å gå av som VG-redaktør?

Da Gard Steiro ble spurt hva han tenker om fenomenet «woke» i mediepodkasten Tut og mediekjør, svarte han at han var fullstendig likegyldig. Det kan du faktisk ikke være som redaktør i en avis, og i hvert fall ikke hvis du redigerer en avis som nettopp har satt temaet på dagsorden med redaksjonelle oppslag. Som «adm. dir.» er det selvfølgelig PR-messig smart håndtert – å late som om man ikke har meninger om noe kontroversielt – men det bør blinke i varsellampene når en redaktørs uttalelser overlapper mer med det som står i flyplasslitteraturen om pragmatisk ledelse, enn med det som står i samfunnsoppdraget vårt, og som vi proklamerer som argument for å få momsfritak fra staten og tillit fra publikum. Show, don’t tell.

Å være kjent redaktør er ikke et problem. Å være en likegyldig redaktør er problemet.

Det paradoksale er uansett ikke at redaktører blir kjent i offentligheten, men at de holder kjeft.

Å bli Norges mest kjente redaktør er altså lett. Det er bare å gjøre jobben sin!

Å bli kjent ser jeg som et mål på bruk av ytringsfriheten. Det skal vi fortsette med. For i Subjekt gir vi blaffen i politisk korrekthet. Vi sier det vi mener, selv om det ikke blir populært. Fordi det er det vi er satt på post til å gjøre.