Norge ligger på verdenstoppen på en rekke indekser for pressefrihet og demokrati, men det er ingen naturgitt posisjon eller selvfølge at vi beholder denne posisjonen. Å vinne kampen om folks tid med norsk redaktørstyrt innhold mot de globale teknologigigantene er avgjørende for samfunnsutviklingen i Norge. 

Avisdød er en demokratisk fare
Et studiebesøk til USA i fjor ga meg en tragisk påminnelse om verdiene vi ikke må ta for gitt. Den amerikanske offentligheten er nå svært splittet, med en sterk fremvekst av konspirasjonsteorier og stadig mindre tillit mellom folk. Siden 2004 har nesten 3000 aviser forsvunnet i USAs medielandskap, i snitt to aviser i uken. Flere av de som står igjen er mer eller mindre “spøkelsesaviser”. Mange av disse har svært få ansatte og har ikke kapasitet til mye annet enn å formidle pressemeldinger, og har ikke kapasitet til å drive gravejournalistikk som leverer på det viktige samfunnsoppdraget. 

Jeg har selv bodd et år i Montana i USA i 1994. Nå er situasjonen for den lokale offentligheten dramatisk forverret. Flere lokalsamfunn i Montana er allerede isolerte nyhetsørkener, som har mistet sine redaktørstyrte demokratiske hjørnesteiner, som skygger beslutningsprosesser og kaster lys over kritikkverdige forhold. Konsekvensen er at det lokale balanserte ordskiftet er borte, fordi lokalavisen er borte. Derfor er jeg så opptatt av redaktørstyrte medier som vårt demokratiske immunforsvar.

Aviskonkurranse styrker lokaldemokratiet
Vi trenger ikke å dra helt til Montana for å peke på demokratiske utfordringer. Vi kan dra til Kristiansand, og se på medieutviklingen der. Før valget i 2019 ble Facebook- gruppen Sørlandsnyheter etablert og den ble raskt flittig besøkt. Ordskiftet var stort sett preget av rykter, personangrep og slarv, noe blant annet Aftenposten skrev om på lederplass. Tidlig i 2020 var det et hardt og ubehagelig debattklima i Kristiansand. 

Her har vi i Amedia tatt et tydelig samfunnsansvar. Amedias aller viktigste bærekraftsbidrag er å sørge for at våre aviser er i stand til å gi borgere informasjon de trenger for å ta informerte valg, bli engasjerte, og påvirke og utvikle demokratiet, i tråd med grunnlovens §100. Derfor blir jeg ekstra stolt av at vi i Amedia, på tross av krevende tider med svakere kjøpekraft hos mange nordmenn, tøffe rammebetingelser for mediene og endringer i medieatferden, lanserte en ny avis i Kristiansand 1. august i fjor nettopp av den grunn at vi skal påvirke og utvikle demokratiet. Det skaper demokratisk effekt. 

Redaktørstyrte medier viktige for annonsører
Vår klare oppfatning i Norge er at annonsører kler norske redaktørstyrte medier. Ikke bare når det gjelder den viktige tilliten som norske redaksjonelle medier har. Men også når det gjelder andre områder som er viktig for alle markedsførere; nemlig kontekst, relevans, kreative egenskaper, kostnadseffektivitet og målbarhet. Norske medier er kjente for å levere sterkt på disse områdene. Vi er langt fremme når det gjelder kvaliteten på det innholdet og miljøet som annonsen eller reklamen blir en del av. Både brukerundersøkelser og effektundersøkelser sørger for trygghet og nyttige erfaringer for annonsøren. Norske medier er særdeles målbare og kunden vet hva den får. 

2023-utgaven av Den Store Annonsørrapporten fra ANFO er også klar i sin tale. I rapporten sies det blant annet: «For oss som annonsør er det viktig at norske medier har en positiv utvikling» og «Jeg har betydelig større tillit til kvaliteten i norske medier enn utenlandske». Ja, norske annonsører sier høyt og tydelig at de vil verne om norske redaksjonelle medier. De bryr seg – og de skjønner hvorfor den fjerde statsmakt er viktig for samfunnet. Og vi i mediene vil selvsagt at annonsørene skal oppleve levende markedsplasser i avisene som bygger sterke merkevarer, selger varer og tjenester og viser lønnsomhet og bærekraft.

Kampen om folks tid
Hele 32 % av befolkningen oppgir sosiale medier som viktigste nyhetskilde. Enda mer skremmende ser vi at blant 12-17-åringene sier 71.8 % at sosiale medier er den viktigste kilden til nyheter. Våre redaktørstyrte medier skal overlates i bedre stand til neste generasjon. Den store oppgaven jobber Amedia sammen med våre aviser for å løse hver eneste dag. Slik kan vi sammen fortsette å levere sterkt på vårt samfunnsoppdrag - nå og i fremtiden. Lykkes vi ikke, har vi et stort demokratisk problem.

Endringene i medievaner presenteres ofte gjennom grafer, tall og rapporter.  I det sosiale eksperimentet “Kampen om folks tid” får vi et annerledes innblikk i noen av disse endringene. Innholdet i eksperimentet har vært en viktig samtalestarter for oss i utviklingsarbeidet, og gjort vår forståelse bedre. Vi står ikke alene i den digitale brytningstiden, og derfor deler vi dette sosiale eksperimentet.

Gjennom å vinne kampen om folks tid styrker vi vårt demokratiske immunforsvar. Det er vinn-vinn for medier, norske annonsører og norske borgere.