Tirsdag ble den 53 år gamle rogalendingen frifunnet for drapet på Birgitte Tengs. Han ble først dømt til 17 års fengsel for drapet i tingretten, men i dag landet flertallet i Gulating lagmannsrett på å frifinne mannen.

Dommen er dermed et hardt slag for påtalemyndigheten som innstilte på at dommen fra tingretten på 17 år ble stående.

Advokaten til den frikjente mannen, Stian Bråstein, fortalte til Kampanje tidligere i dag at han var kritisk til deler av mediedekningen.

- Deler av media har nok i noen grad latt seg kjøpe. Påtalemyndigheten gikk veldig høyt ut og sa at her har vi tatt gjerningsmannen til noen av norgeshistoriens mest omtalte drapssaker. Det var der vi startet, mente Bråstein.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening sa til Kampanje at det er naturlig at mediedekningen diskuteres, både i den offentlige debatten og i de enkelte redaksjonene.

- Når du har identifisert noen i forbindelse med en tiltale, sånn som flere medier har gjort her, må du også identifisere dem i forbindelse med en frifinnelse. Da er det naturlig at du ikke blir anonymisert i det øyeblikket du blir frifunnet.

Blant mediene som identifiserte mannen var NRK og VG.

Ønsker debatten velkommen
Programredaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK, Kathrine Hammerstad, sier til Kampanje at identifisering i kriminalsaker er noe av det meste krevende de gjør innenfor presseetikk. 

- Vi ventet med å identifisere den nå frikjente mannen til det forelå dom i tingretten, etter en grundig vurdering opp mot Vær varsom-plakaten hvor vi vektet ulike hensyn for og imot. Begrunnelsen var den gang blant annet at en enstemmig tingrett kjente ham skyldig etter at bevisene for og imot var lagt frem i en åpen rettssak i en av norgeshistoriens mest omtalte drapssaker de siste tre tiårene, sier Hammerstad.

Det var på bakgrunn av dette at NRK mente at allmenheten hadde et berettiget behov for «konkret og presis informasjon i saken». Diskusjonen om det var riktig å identifisere mannen nå som vedkommende har blitt frikjent, ønsker hun velkommen.

- Når mannen nå er frikjent, viser det nettopp hvor komplekse og krevende disse vurderingene er, og hvor viktig det er at vi nå følger opp med bred dekning av både frifinnelsen og kritikken som rettes mot etterforskningen og påtalemakten. At det også reises en diskusjon rundt pressens vurderinger hilser vi velkommen som viktig mediedebatt, sier Hammerstad.

Nekter for å ha gått i «bekreftelsesfella»
Under frifinnelsen kom lagmannsretten med krass kritikk mot politi og påtalemyndighet. Etter rettens syn hadde instansene gått i en bekreftelsesfelle. «Dette er et fenomen som flere av de sakkyndige og sakkyndige vitner har advart mot», påpekte retten ifølge NRK.

- Har mediene gått i «bekreftelsesfella»?

- Nei, vi har dekket denne saken svært bredt, fra siktelsen ble tatt ut og gjennom to rettsinstanser. At det har vært stor uenighet om skyldspørsmålet og bevisvurderingen, har vært en sentral del av VGs dekning hele veien. Når det er sagt skal vi alltid være på vakt mot eget tunnelsyn, og utfordre etablerte sannheter. Det siste året har tydelig vist behovet for kritisk journalistikk rettet mot justissektoren, sier nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, til Kampanje.

Også NRK avviser at de har gått i denne fellen.

- Vår vurdering etter tingrettens dom var en selvstendig vurdering med utgangspunkt i pressens etiske rammeverk. Dagens frifinnelse viser som sagt først og fremst hvor krevende disse vurderingene er og hvor viktig det er at vi går grundig inn i det, sier Hammerstad.