Så er fjerde episode av «Makta» presentert. Og vi skal ikke være i tvil: Reiulf Steen drakk tett. Når han ikke gjorde det, hadde han nerveproblemer og forsøkte å sjekke opp Gro.

Serien er basert på «sannhet, løgn og dårlig hukommelse.» Det står ingenting om «kjennskap og kunnskap». Selvsagt gjør det ikke det. For de bak serien kjente vel knapt Reiulf Steen?  Langt mindre kan de ha satt seg inn i hva han stod for og fikk gjennomført?

Reiulf Steen var en kapasitet.  Ikke minst intellektuelt. Han gikk forbi de fleste av sine samtidige, ja, jeg tror han lenget etter politiske motstandere han kunne bryne seg mot. Kåre Willoch var én av de få. Steen var mer historisk bevisst, mer kunnskapsrik og definitivt mer belest enn de fleste av dem han møtte i Stortingets korridorer.

Som ung journalist i Aftenposten intervjuet jeg Reiulf Steen en rekke ganger. Som regel ønsket han å få meg med i en samtale, ikke bare stille spørsmål. Hans øyne var litt saktmodige der han jevnlig stappet pipa og fremførte sine resonnementer. Reiulf Steen søkte kontakt i intervjusituasjonen. Han var ikke bare interessert i å lire av seg en eller annen uttalelse, han var slik jeg oppfattet han, opptatt av dialog.

Det er mulig at «Makta» de kommende episoder vil legge vekt på hvilken ressurs Reiulf Steen var i det politiske miljøet i Norge. Jeg betviler det. Mest sannsynlig blir det mer om hans negative sider.

Gro Harlem Brundtland, Trygve Bratteli, Odvar Nordli, Bjartmar Gjerde, Einar Førde, Per Kleppe, Ronald Bye og Reiulf Steen er blant dem som hittil er portrettert. Som seer blir du (i alle fall foreløpig) sittende igjen med det bestemte inntrykk at bare Gro holder vann og er av hel ved. Er det seriens budskap? Vi kjenner alle Gros kvaliteter, men hun var vel ikke den eneste i Arbeiderpartiets ledelse med en solid dose sunn fornuft. Unge seere, som ikke opplevde det politiske maktspillet i 1970- og 80 åra, må sitte igjen med inntrykket av at i sosialdemokratiet var det én klok kvinne, og for øvrig en gjeng mer eller mindre hjelpeløse menn. Slik blir det når «Makta» legger vekt på «løgn og dårlig hukommelse» og lite på «sannhet».

Alle vi som var involvert i politikk og journalistikk da Reiulf Steen var i ledelsen av Arbeiderpartiet, visste at han hadde problemer med alkoholen. Men vi visste så mye, mye mer om han. Rett og slett hvilken ressurs han var, ikke bare for Arbeiderpartiet, men for hele det politiske ordskiftet i Norge.

Og det er sannhet – ikke løgn og dårlig hukommelse.