Kunstig intelligens (KI) vil påvirke mange områder og sektorer i samfunnet, også kunst og kultur. Det innser stadig flere. Men så langt er det usikkerhet som dominerer i kulturfeltet. Mange argumenterer for at utviklingen må bremses, og at det må innføres reguleringer før vi kan akseptere at KI-teknologien tas i bruk.

Men mens vi diskuterer hvordan norske kulturarbeidere kan unngå å bli erstattet av KI-verktøy, vil andre aktører verden over gripe mulighetene, og få et forsprang det kan bli vanskelig for oss å ta igjen. Vi skylder både skapere og brukere i det norske kulturfeltet å gjøre et skikkelig forsøk på å ta opp denne kampen. Den edruelige posisjonen er ikke å si nei til kunstig intelligens, men å se på hvordan KI-teknologien kan brukes til å styrke norsk kunst og kultur.

Regjeringen har satt av en milliard kroner til forskning på KI de neste fem årene. Forskningsrådet har denne uka innspillsmøter og ber om skriftlige innspill til hvordan KI-satsingen skal utformes. Kunst og kultur er nevnt spesifikt av Forskningsrådet som et sentralt tema for forskning på konsekvensene av KI. Forhåpentligvis legges det opp til ikke bare å se på uheldige konsekvenser av andres bruk, men også til at aktører i kulturfeltet får utforske hvordan KI kan utnyttes av de som lager åndsverk og kunstverk i Norge.

I kampen om publikums oppmerksomhet trenger vi mer og bedre innsikt i hva folk ser og leser, og hvordan folk bruker kultur. Datamengdene som internasjonale strømmegiganter får fra vår kulturbruk hjemme i sofaen, gir dem store konkurransefordeler framfor norske og nordiske aktører. Vi ser allerede initiativ i Norge hvor KI benyttes for å få en dypere innsikt om publikum for scene og film. Forskningsrådet støtter forskningsprosjektet AIM, der inFuture sammen med Qvisten Animasjon, Dyreparken i Kristiansand og Universitetet i Agder jobber med generativ KI for å finne hvilke historier som har størst potensiale til å treffe sitt publikum i multiformatunivers. Og vi ser at KI kan gi effektivisering i flere ledd av filmskaperprosessen, særlig forarbeid og etterarbeid. Brukt riktig kan KI styrke posisjonen til norske film-, TV- og spillprodusenter og gi nye muligheter på internasjonale markeder.

Norge er et lite land, kultur er en liten sektor. La oss hente inspirasjon fra andre sektorer som har hatt omfattende samarbeid rundt utvikling av teknologi, og nå står styrket sammen i den internasjonale konkurransen. Den norske finanssektoren er helt i verdenseliten i å bygge og tilby digitale tjenester til sine kunder. Samarbeid om teknologi og digitalisering står helt sentralt i denne suksessen.

Norsk filminstitutt har nå tatt initiativ til dialog om kunstig intelligens med private og offentlige aktører på tvers av kulturlivet. Målet er å skape et nettverk og fellesskap for læring, utforskning og mot til å tenke tankene vi ellers lett lar ligge på grunn av frykten for det ukjente. Sammen vil vi i stedet gjøre oss kjent med hva KI-teknologien kan by på, og hvordan vi kan utnytte dette til å styrke norsk kultur