Tirsdag legger Mediebedriftenes landsforening (MBL) frem årets mangfoldsundersøkelse på Pressens Hus i Oslo. Undersøkelsen er gjennomført blant alle MBLs medlemsbedrifter og NRK, og dette er fjerde gang den gjennomføres. Undersøkelsen er delt inn i to rapporter, der den ene tar for seg kjønnsbalanse, og den andre flerkulturell kompetanse.

Undersøkelsen viser at 44 prosent av alle ansatte i norske mediebedrifter er kvinner.

- De siste årene har mediebransjen hatt et bevisst og tydelig fokus på å bedre kjønnsbalansen. Dette ser vi nå resultatet av, sier administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey, i en pressemelding.

- Motiverende
Grunnlaget for undersøkelsen er basert på 9262 respondenter fra 104 ulike virksomheter. De aller fleste respondentene jobber i redaksjoner (69 prosent), og deretter distribusjonsselskap (11 prosent), konsern (9 prosent), trykkeri (8 prosent) og annet (7 prosent).

Totalt i alle virksomheter er andelen kvinner fordelt slik:

  • Ledergrupper 38 prosent (39 prosent i 2021)
  • Mellomledere 48 prosent (48 prosent i 2021)
  • Medarbeidere 44 prosent (45 prosent i 2021)
  • Nyansatte 46 prosent (45 prosent i 2021)

- Tallene viser at det er god kjønnsbalanse på de aller fleste nivåer, det er spesielt motiverende å se at det nærmer seg god balanse i toppledelsen. Her har bransjen jobbet godt sammen over tid. Nå sier virksomhetene at de vil øke fokuset også på den flerkulturelle kompetansen i bedriftene, det lover godt fremover, sier Øgrey.

Konsernene har totalt sett best kjønnsbalanse, der er det 52 prosent kvinner blant de ansatte. De redaksjonelle bedriftene følger etter med en kvinneandel på 46 prosent, og deretter distribusjon med 25 prosent og trykkeri med 14 prosent.

- Undersøkelsen viser at bransjens bevisste satsing på bedre kjønnsbalanse gir resultater. Fokus, bevisstgjøring og det å sette seg strategiske og tydelige mål bærer frukter.

Når det kommer til nyansatte i redaksjonelle virksomheter går tallene noe tilbake fra 57 prosent til 50. Ifølge MBL skyldes tilbakegangen blant annet at det har vært et særlig høyt fokus på kjønnsbalanse de siste årene og at fokuset nå er flyttet noe over til flerkulturell kompetanse.

- Fra veldig lavt til mindre lavt
Av 104 virksomheter oppgir 23 prosent av bedriftene som deltar i undersøkelsen at de opplever høy grad av flerkulturell kompetanse i egen bedrift. Dette er en økning på 10 prosentpoeng fra 2021. 29 prosent av virksomhetene jobber i stor grad med å øke denne delen av mangfoldet, mens 47 prosent av bedriftene sier de er lite tilfredse eller misfornøyd med det flerkulturelle mangfoldet de har i dag

- Det er godt å se at det er økning både i antall bedrifter som opplever at de har høy flerkulturell kompetanse og de som i stor grad jobber med å øke det flerkulturelle mangfoldet, men økningen er fra et veldig lavt nivå til mindre lavt. Vi har fortsatt en lang vei å gå, derfor er det godt at bedriftene nå er bevisste og har fokus på dette, sier Øgrey.

Siden sist er det fortsatt distribusjonsselskapene som er er de beste på å ha mangfold på flerkulturell kompetanse, og hele 82 prosent av disse virksomhetene oppgir at de har høy grad av flerkulturelt mangfold. Det er fortsatt stor avstand ned til de andre kategoriene, men den krymper.

Konsernene og trykkeriene er de som øker mest og 29 prosent av konsernene opplever nå at de har høy grad av flerkulturell kompetanse. Dette er en økning på 12 prosentpoeng.

I 2021 var det ingen trykkerier som opplevde høy grad av flerkulturell kulturell kompetanse, nå er denne andelen økt til 38 prosent. De redaksjonelle bedriftene ligger lavest på 12 prosent, men øker med 9 prosentpoeng. 

Det er kun trykkeriene som i stor grad opplever økt tilfredshet med sitt mangfold på flerkulturell kompetanse. De andre virksomhetene har en stabil utvikling eller en tilbakegang. 

- Dette forteller oss at bransjen ikke på noen som helst måte mener de er i mål med arbeidet om å øke den flerkulturelle kompetansen. Nå er det viktig at vi styrker fokuset og sammen jobber for å løse utfordringen.