Navn: Frode Hansen

Alder: 50

Stilling: Ansvarlig redaktør i Dagbladet

Aktuell: Tok nylig over som ansvarlig redaktør i Dagbladet etter at Alexandra Beverfjord gikk over i stillingen som konserndirektør i Aller Media. 

- Hvor går årets ferie?

- Vi så nettopp Coldplay i Göteborg og forsøker seinere i sommer å få en uke hjemme med mye grilling og deretter en uke på fjellet, der jeg på kveldstid kan sitte i robåten med fiskestanga. Se fisken vake og høre myggen surre. Stor bonus dersom ørreten biter på. 

- Blir det mer eller mindre sjokk på forsiden av Dagbladet med deg som sjefsredaktør?

- Akkurat som det er en myte at vi skriver mye om flått, er det en myte at vi har mye sjokk på førstesiden. «Sjokkometeret», som henger på en storskjerm i redaksjonen, viser at vi til enhver tid i snitt har under fire av minst 150 saker på fronten som inneholder ordet sjokk eller rystet. Jeg er faktisk ganske sjokkert over at det kun er 2,82 prosent av sakene vi skriver om som er sjokkerende. Men så kan det hende at vi innimellom bruker ordet litt for mye, at vi er litt for lite oppfinnsomme. Når det er sagt: Vi er en tabloidavis som skriver som det sensasjonelle. Friskhet, sjokk og sensasjon - tabloide hedersord - har vært en del av det vi har gjort siden 50-tallet. 

- Du arrangerer utflukt i sommer og inviterer tre gjester. Hvem tar du med, hva spiser dere og hvor drar dere?

- Det må være samtaler om hjerte, passion og no limits. I en drømmeverden kunne Jürgen Klopp fortalt om lagbygging og «Gegenpress», fotballfilosofien som er lett å bruke som metafor i vår bransje. Hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser ble «Årets navn» i Dagbladet i 2014, og bør være selvskrevne gjester. Vi kunne toppet laget med Volodymyr Zelenskyj. Jeg hadde invitert til grilling på terrassen hjemme hos meg, og i løpet av den lange sommerkvelden hadde Lars Winnerbäck stukket innom med gitaren.

- Går det an å spise en Freia-sjokolade i sommer uten å tenke på at eieren Mondelez driver virksomhet i Russland?

- Jeg skjønner at det kjennes urettferdig for Freia-ansatte i Oslo, og det er ikke vanskelig å ha sympati med de mange ansatte på fabrikkene i Russland. Men noen ganger kan boikott være et hjelpemiddel. 

- Hva er årets PR-flause så langt i år?

- Generelt forundrer det meg at maktpersoner tilsynelatende stadig sliter med krisehåndtering. Det er lett å forstå at det kan være ubehagelig og belastende når mediedekningen blir personfokusert, men et gratis råd er at det kan være smart å legge alle kortene på bordet med en gang.    

- Bør myndighetene gripe inn og sørge for at utviklingen av kunstig intelligens ikke løper løpsk (vær så snill ikke bruk ChatGPT til å svare på dette spørsmålet)?

- Det tror jeg blir vanskelig. Det er mange muligheter, men også mange utfordringer, ved bruk av kunstig intelligens. Jeg bruker mest tid på vår bransje, der vi må ha tydelige retningslinjer og rammer for publisering og arbeidsprosess når vi bruker KI. Vi skal og må være nysgjerrige på bruken, men det innebærer at et menneske må overvåke og kvalitetssikre resultatene fra KI-verktøyene. Vi skal ikke dele upublisert materiale, og vi må være transparente overfor publikum når vi bruker det.

- Bør norske medier være til stede på TikTok?

- Vi i mediene har vel et «elsk og hat»-forhold til tech-gigantene. Men TikTok er ekstra spesielt, og jeg har selv ikke appen. I Dagbladet har vi retningslinjer som sier at ansatte skal være varsomme ved bruk av tjenesten. På den andre siden kan det være et viktig arbeidsverktøy, der vi både samler og publiserer informasjon. Men stikkordene er varsomhet, varsomhet og varsomhet.

– Hva synes du NRK skal gjøre mer av og hva bør de gjøre mindre av?

- NRK leverer veldig mye bra, og jeg er glad for at vi har en god rikskringkaster. Men de blir mer og mer dominerende. De er soleklart størst i Norge på mobil hvis vi tar med værappen Yr i tallene. Det må være lov å spørre – litt retorisk - om det er bra for mediemangfoldet at en statsfinansiert rikskringkaster skal være så dominerende? På nett leverer de gratisinnhold som er i direkte konkurranse med de kommersielle mediene, som også forsøker å ta betalt for nyheter. Jeg mener det er åpenbart at vi må fortsette å diskutere NRKs rolle. 

- Har rammene for ytringsfrihet blitt for smale og har du blitt mer redd for å ytre deg offentlig? 

- Jeg er ikke blitt mer skeptisk til å uttale meg offentlig, selv om debattene ikke er de mest fruktbare på enkelte plattformer. Det er en utfordring at mange kvier seg til å ta debatten på grunn av økende hets. Men prinsipielt må vi ha et bredt ytringsrom. Debattene må foregå i det åpne og vi må tåle mye. Alternativet er at det skjer på lukkede fora og ekkokamre på nettet. 

- Norske medier har skrevet over 13.000 saker på over ett år om Erling Braut Haaland, men hvilken Haaland-sak savner du å lese?

- Jeg sluker alt av Haaland-saker og gleder meg til å lese de 13 000 neste sakene.

- Hvor går grensen for hvor mye hud du kan vise på jobben, er det for eksempel greit med shorts og dype utringninger?

- Jeg rundet 50 år for noen måneder siden. Det er en opptur å komme sånn cirka halvveis. Noe av det fine med å være over 50 er at jeg kan ha på sixpence når jeg vil, gå tur med hendene på ryggen og ikke minst gå i dress støtt og stadig. Huff, jeg kjente meg litt eldre når jeg skrev dette, så må vel innrømme at jeg ikke lenger er «ung og lovende».