I skyggen av Cannes ligger Monaco og årlig arrangeres Monte Carlo TV festival. Siden 1961 har europeisk og amerikansk fjernsynsindustri og kjendiser samlet seg på rød løper tett på kasinoet. I intime, luksuriøse omgivelser, samlet om poolen eller med et glass champagne om kvelden, har nye bekjentskap blitt skapt.   

Side om side har glamour og alvor blitt feiret. TV-drama og dokumentar er kjernen. Underholdningsindustri med romantikk og drama, og verdens dårlige samvittighet og problemer lever parallelt. Ubegripelig rikdom side om side med ubegripelige tragedier.   

Prins Rainier II startet festivalen i 1961 som en hyllest til sin kone Grace Kelly så hun også kunne få invitere amerikanske venner til Monaco. Cannes hadde allerede filmfestivalen, så da var det naturlig å feire det store massemediet fjernsynet.  Siden 2015 har jeg sitter i forhåndsjury for festivalen, og har vært så heldig å få delta hvert år siden. De siste årene også som nordisk rådgiver.   

I 2015 var «Lilyhammer» nominert og vi reiste ned sammen med Rubicon og Steven van Zandt, og både produksjonen og han stakk av med «Gullnymfen». Norge markerte seg godt, og samarbeidet mellom NRK og Netflix, med en amerikansk stjerne som hovedkarakter, vakte oppsikt. Siden har mange norske produksjoner vært nominert og vunnet priser, både drama og dokumentar. Tonje Schei, («Drone»), Pål Salahadin Refsdal («Dugma») og Mona Friis Bertheussen («Tvillingsøstre») og Deyaah Khan har alle vunnet dokumentarpriser. Dramaseriene «Maniac», «Dag», «Nobel», «Lykkeland», «Made in Oslo» og nå co-produksjonen «Seed» har alle markert styrken på norsk tv-drama.   

I år var norsk produksjon representert gjennom serien «Seed». Det er en tysk-norsk co-produksjon med Rein Film, Filmfond Nord og NRK. Krimserie med forankring i frøbanken på Svalbard. Ingrid Bolsø Berdal har en av hovedrollene og serien har Axel Hellstenius som en av hovedforfatterne, begge var i Monaco for å promotere. Serien vant to priser, «Best Creation» og publikumsprisen «Beta Series Award.» Norsk drama er ikke bare produksjoner som gjør det bra, men også talenter, dyktige manusforfattere, regissører, fotografer og skuespillere. Norge blir fortsatt lagt merke til.  

Årets hederpris ble overrakt av prinsesse Charléne av Monaco, og gikk til Howard Gordon, mangeårig serieskaper og mannen bak den amerikanske versjonen av «Homeland» og serien «24.» Han holdt en flott tale om fjernsynsmediets styrke. Jeg snakket med ham etter prisutdelingen og han sa han gjerne kommer til Norge for å snakke om TV-serier og manusarbeid enten for bransje eller studenter.  

- Jeg håpet alltid at jeg skulle lage et show eller serie som var verdt folks tid og oppmerksomhet. Jeg har alltid tatt TV veldig seriøst. Da jeg vokste opp i New York på 70-tallet, ble TV ansett som et annenrangs søsken sammenlignet med sin storebror kinofilm. Da jeg kom til LA i 1984 var det ikke for å bli manusforfatter for film. Jeg ville skrive for TV. Misforstå meg rett. Jeg likte filmer, men jeg elsket TV.  Jeg følte meg hundre ganger mer knyttet til Captein Kirk og Mr. Spot enn til Han Solo og Luke Skywalker og følte meg mer hjemme med karakterer som Colombo og Kunta Kinte, enn alle tre av «Charlies Angels». For sammenlignet med selv den største filmen, er en tv-serie ikke begrenset av tidslinjen og rammen til en gitt episode. TV-serienes unike magi lever like mye i tiden mellom episodene. Spenningen, forventningen om hva vi skal se på. Og sorgen og den triste følelsen vi får når det er over, og gleden over å vente på neste episode, og hvis vi er heldige en annen sesong neste år. Ingenting beskriver tapet vi føler når en serie slutter for godt.

TV er verdens dominerende fortellermedium både når det gjelder artisteri og gjennomslagskraft. Ingen kulturell kraft er mektigere. Et eksempel på dette. Gallup gjennomførte en spørreundersøkelse blant unge i Egypt. De hadde en dårlig oppfatning av USA. Men de hadde en positiv oppfatning av amerikanerne. På spørsmål om hvorfor, var forklaringen enkel: «Venner». De likte serien og karakterene, og dermed likte de amerikanere. Men ikke USA som nasjon. Å anerkjenne kraften og diplomatiet til TV har vært et kritisk oppdrag for Monte Carlo TV-festivalen siden den startet i 1961, året jeg ble født. Det er en stor ære å motta denne anerkjennelsen, takk deres høyheter og takk til festivalen, avsluttet Howard Gordon.   

La oss håpe at diplomatiet i TV fortsatt har gjennomslagskraft. Verdien av dokumentarskapere og fortellere er fortsatt stor, og det som skapes for publikum har fortsatt betydning på tvers av landegrenser. «Gullnymfe»-vinneren «Seed» kommer på NRK til høsten, og regissør Alexander Dierbach forteller han allerede håper på en ny sesong og ny innspilling i Norge. For oss som følger de norske dramaseriene kan vi glede oss med forventning til en ny sesong av «Lykkeland», og hvem vet, kanskje skal vi holde liv i håpet om at vi vi en dag får en ny sesong med «Lilyhammer»?