Jeg kjenner ikke Bjørnar Moxnes, og jeg deler definitivt ikke hans politiske ståsted. Men jeg har alltid hatt respekt for ham som et sunt og velartikulert kontrapunkt i politikken, og dermed en styrke for vårt demokrati. I likhet med de fleste har jeg vært hoderystende til solbrille-historien. Men kanskje er det nok nå?

Moxnes har håndtert saken på en håpløs måte. Men han har tilstått og har gjort opp for seg. Nå er han sykmeldt. Og jeg vil tro at han er ferdig i politikken når han får tenkt seg om. Men den kollektive psykologiseringen og fordømmelsen fortsetter. Kanskje er det nok nå? Saken er oppklart. Så publiserer altså VG butikkens overvåkningsvideo fra Gardermoen.

Hvordan forholder det seg i forhold til Vær Varsom plakaten? Jeg kan ikke skjønne annet enn at overvåkningskameraer i presseetikken hører hjemme i kategorien skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet som er omtalt i punkt 3.10 i etikk-plakaten og i mediesammenheng bare skal brukes i unntakstilfeller.

Forutsetningen for publisering må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Og man er forpliktet til å foreta en avveining opp mot de rent menneskelige hensyn. I dette tilfellet kjenner vi fakta og sakens utgang.

Akkurat nå tenker jeg at overvåkningssamfunnet er et større problem enn brilletyveriet. Ja, vi ser en video, men vi vet ikke om vi ser alt, vi hører ikke hva som blir sagt, og vi vet ikke hva som foregår i Bjørnar Moxnes hode. Jeg skjønner at det er pikant og fristende å publisere denne videoen, men det er etter min mening et overgrep.

Moxnes er avslørt, han har tilstått og han har tatt sin straff.

La ham få fred nå.

Pressens Faglige Utvalg bør bruke initiativretten til å behandle saken.