«Jeg ble oppringt av mediene mens jeg var på Utøya. Jeg sa jeg ikke kunne snakke med dem fordi jeg måtte gjemme meg.»
Tore Remi Christensens historie er en av beretningene som får stå i sentrum på den nye utstillingen på 22. juli-senteret, som åpner onsdag. Der skal Medie-Norges rolle de første dagene etter terrorangrepet belyses.
Gjennom over 200 avisforsider fra 125 ulike norske redaksjoner ønsker minne- og læringssenteret å besvare to spørsmål: Hvordan skal mediene dekke alvorlige hendelser? Hvordan tar man hensyn til dem som står midt i det som skjer?
- Vi ønsker at folk skal sitte igjen med en større forståelse om hvor vanskelig og kaotisk dette var, hvor overraskende det kom og at Norge ikke var beredt på et sånt angrep, forteller direktør Lena Fahre til NTB.
- Det var veldig mange vanskelige valg som måtte tas, sier hun.
Overskriftene er mange: «Mor og sønn i terrormareritt», «Tatt på massakrens øy», «Skjøt AP-toppens barn», «Tim svømte fra Utøya», «Dagen som forandret Norge», «En nasjonal tragedie», «Norge i sorg».
Det er vanskelig å dekke en nasjonal tragedie, spesielt når pressen ikke er forberedt eller har mye erfaring med det. Ifølge Fahre er det nettopp sjokk og vantro som reflekteres i forsidene, de første dagene etter at 8 personer ble drept av en bombe i regjeringskvartalet og 69 ble skutt på AUFs sommerleir på Utøya.
- Det er relevant å forstå hvilke valg som ble tatt i en så kaotisk situasjon, som Norge opplevde. Målet er at vi skal kunne lære om hvordan mediene skal håndtere andre lignende situasjoner om det skulle skje igjen, sier Fahre.
Utstillingen på 22. juli-senteret ser på mediedekningen mellom 23. og 26. juli 2011. Den viser et preget Norge og en presse som vil finne svar på hvorfor noe så ufattelig kunne skje. Den viser også det som i etterpåklokskapens lys kan sees på som overtramp mot berørte og etterlatte, som opplevde terroren på nært hold eller mistet noe av det kjæreste i livet.
- Vi har flere historier om mennesker som ble ringt mens de gjemte seg på Utøya og om mediehelikopteret som ble sendt ut for å filme og som mange trodde var redning, forteller utstillingsansvarlig Christina Marwold.
I filmen som spiller på utstillingen, forteller blant annet Line Nersnæs, som var i regjeringskvartalet da bomben smalt, hvordan venner ba henne om å advare moren mot å lese avisen. Der var et bilde av en såret og blodig Nærsnes med en tresplint gjennom hodet strakt ut over forsiden.
- Vi har sett på valgene som ble tatt i ettertid, med tanke på sårbare mennesker og hvor mye man skal oppsøke mennesker som har opplevd noe sånt – både de som overlevde og de som mistet noen, forklarer Marwold, som har vært med å plukke ut avisforsidene som nå vises, på 22. juli-senteret.
Ideen om utstillingen kom fra News Museum i Washington i USA, der avisforsider fra verdenspressen 12. september 2001 er utstilt for å vise medienes umiddelbare reaksjon og håndtering av terrorangrepet 11. september.
- Vi vil vise hvor stort medietrykket var etter 22. juli, sier Marwold.
- Samtidig ble det utgitt færre aviser den første uka. Det var ikke sånn at journalistene bare kunne begynne å jobbe med en gang. De trengte også å fordøye det som hadde skjedd, sier hun.
Utstillingen på 22. juli-senteret er midlertidig og i tillegg til den faste utstillingen om terrorangrepet, «Samtalen om 22. juli».
- Tolv år etter terrorangrepet vil vi fortsette samtalen slik at vi aldri glemmer dem som ble drept eller berørt. Vi vil fortsette å belyse det som et minne- og læringssenter, sier Fahre.
- Det er spesielt viktig å forklare det til barn som ikke har egne minner fra terrorangrepet, og som kun kjenner 22. juli som en historisk hendelse, sier hun.
Den nye utstillingen har fått navnet «Media 22.- 26. juli 2011». Den er åpen fram til 14. april 2024 og lagd i samråd med pårørende, AUF og Nasjonal Støttegruppe etter 22. juli.
(©NTB)
Kommentér