Journalistikk har dårlige vilkår i syv av ti land. Det viser årets pressefrihetsindeks som legges frem av Reportere uten grenser (RSF) på pressefrihetens dag.

I to treedjedeler av landene organisasjonen har undersøkt, rapporterer de fleste av respondentene at politiske aktører ofte eller systematisk er involvert i massive desinformasjons- eller propagandakampanjer.

Ny teknologi som kan brukes til å tukle med innhold setter pressefriheten under press, og denne gangen trekker RSF også frem utviklinhen innenfor kunstig intelligens som en faktor som skaper ytterligere kaos i medieverdenen. 

FN-sjef António Guterres er urolig for utviklingen av spredningen av usanne nyheter.

- Sannheten er truet av desinformasjon og hatytringer og forsøk på å fjerne skillet mellom fakta og fiksjon, mellom vitenskap og konspirasjon, sa han i en tale tirsdag, dagen før pressefrihetens dag, ifølge NTB.

Det er en bekymring lederen i Mediebedriftenes landsforening (MBL), Randi S. Øgrey, deler.

- Fremveksten av kunstig intelligens er ytterligere en faktor som brukt feil kan trekke i gal retning. På sikt er dette faktorer som kan bidra til svekkelse av pressefriheten som vi tar for gitt her hjemme. Pressefrihet forutsetter også at mediene har ressurser til å utøve rollen sin. Dette er et sentralt poeng med tanke på å opprettholde et sunt mediemangfold, og det er også et viktig poeng å fortsette å bidra med ressurser for fortsatt å styrke den frie medier i Ukraina, sier Øgrey.

Den gode nyheten her hjemme er at Norge topper pressefrihetsindeksen for syvene år på rad foran Irland og Danmark.

- Selv om vi kan glede oss over plasseringen vet vi at det forplikter og at det knapt har vært viktigere å jobbe aktivt for å sikre pressefrihet. Situasjonen i Ukraina som er kommet så tett innpå oss som bor i Europa viser hvordan pressefriheten trues, sier Randi S. Øgrey.