«Toppmøtet» har alltid vært et av høydepunktene under Nordiske Mediedager. Seansen har trukket fulle hus med sin lettbeinte og humoristiske tilnærming. Men den har også gitt publikum et innblikk i hvilke utfordringer topplederne grubler på – og hvordan de ser verden.  

Lenge var det bare TV-sjefene som fikk delta. Men for noen år siden fikk Google et sete ved bordet. Det ble dessverre bare med den ene gangen. Kanskje var det Google selv som takket nei året etter. Spørsmålene til daværende Google-sjef Jan Grønbeck handlet nemlig stort sett om hvorfor Google knapt betaler skatt.

De siste årene har Schibsted, og nå også Amedia, fått sitte rundt bordet. Det er fornuftig. Begge er tunge aktører i det norske mediemarkedet. 

Men i år er det altså et helnorsk panel som skal reflektere over situasjonen i det norske mediemarkedet. Det er synd. Det er nemlig internasjonale ad-tech-selskaper som har stått for nesten hele veksten i det norske annonsemarkedet de siste fem årene. Og det er spesielt kategoriene søk og sosiale medier som stikker av med pengene.

De norske medieselskapene og de tradisjonelle annonseplattformene har brukt lang tid på å utvikle effektive og transparente kjøpsløsninger overfor norske annonsører. Å etablere løsninger som ikke er villedende, sliter fortsatt mange av ad-tech-selskapene med. Likevel er det altså ad-tech-selskapene som stikker av med pengene. 

Ad-tech-selskapene er restriktive med å gi innsyn i hvilke mekanismer som ligger til grunn for algoritmene og målemetodene de bruker. Det er også flere spørsmål knyttet til effekt. Derfor hadde det vært spesielt interessant å få bedre innsikt i akkurat disse tingene.

Som Schibsteds Christian Haneborg skrev i Kampanje forleden: Norge har gått fra å være en nasjon som består av fem millioner mennesker til nå å bestå av 50 millioner «unike brukere». Ad-tech-selskapene har i stor grad ansvaret for denne utviklingen.  

Hvorfor er det blitt slik? 

Hvilke konsekvenser har det for mediemangfoldet, ytringsfriheten og – i ytterste konsekvens – demokratiet, at stadig mer av norske annonsørers penger havner hos de globale ad-tech-selskapene. 

Hva tenker disse selskapene selv om denne utviklingen, og hvilket ansvar de har i Norge? Hva tenker de om etikk og annonsering, og hvordan forsvarer de produktene sine overfor annonsører og forbrukere?

Som annonsører og forbrukere trenger vi mer innsikt om hva globale ad-tech-selskaper tenker om Norge.

Nordiske Mediedager burde være en arena for dialog og flere perspektiver.