Forrige uke kom beskjeden om at det fra og med neste vinter innføres totalforbud mot fluor i skismøring. Det bekreftet Det internasjonale skiforbundet (FIS) og det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). Veien mot et slikt forbud har vært lang, og kom i kjølvannet av en rekke avsløringer Dagbladets graveredaksjon har stått bak.

Allerede i 2019 begynte Dagbladets graveredaksjon å undersøke hvilke helseskader som fluorholdig skismøring har påført profesjonelle skismørere, men også amatører og foreldre som smører ski for barna sine. I løpet av et år arbeidet fire journalister med prosjektet. Ved hjelp av banebrytende journalistisk metode klarte journalistene å påvise skadene fluor ga. Serien ble hedret med både Den store journalistprisen, SKUP-diplom og Årets nasjonale sportsdekning. Men langt viktigere enn prisene er evnen til å lage journalistikk som får konsekvenser. Serien utløste en bred debatt, og denne måneden kom altså beslutning om endelig gjennomføring av fluorforbudet. Dette forbudet kan redde liv.

Det siste året har Dagbladet publisert en rekke store graveprosjekt: I prosjektet «Sporene til Russland» avslørte Dagbladet hvordan russiske hackergrupper opererer og truer en rekke offentlige etater og norske selskaper. I serien «Sexarbeidernes skjulte verden» kunne Dagbladet ved hjelp av banebrytende datajournalistisk metode avsløre 10 operative halliknettverk. Dette er viktig arbeid, for vi vet at etterforskning av menneskehandel og hallikvirksomhet ikke prioriteres høyt av politiet og politikere i Norge. I serien «De glemte barna» har Dagbladet avslørt hvor svak rettssikkerhet norske fosterhjemsbarn har. I serien «Våpenindustrien» avslørte Dagbladet hvordan USA og Norge i all hemmelighet inngikk en ny avtale om våpensalg, med den konsekvens at norske våpen kunne videreselges til diktatur. I prosjektet «Generalen og kandidaten» kunne Dagbladet avsløre at flere forskere ved NTNU har forsket og gitt ut vitenskapelige artikler sammen med forskere ved National University of Defense Technology (NUDT) i Kina, som er direkte underlagt Kinas sentrale militærkommisjon.

Også i den løpende nyhetsdekningen bidrar Dagbladet med journalistikk som hele tida får konsekvenser. Dagbladet har gjennom mange artikler i år dokumentert kritikkverdig behandling av rusbrukere, samt rolleblandingen mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening. Dagbladet har også avslørt hvordan en kristen privatskole omtalte homofile og transpersoner. Utdanningsdirektoratet konkluderte denne måneden med at skolen brøt loven. Et annet eksempel er Dagbladets avsløring om hvordan en TV 2-journalist laget reportasje om forskning han selv hadde vært med på å finansiere. Harald Eia valgte å klage saken inn til Pressens Faglige Utvalg, som felte TV 2 for dette forholdet.

I april arrangeres gravekonferansen SKUP, som også deler ut SKUP-prisen. Dette året er det 52 prosjekter som konkurrerer om å vinne. NRK har levert åtte bidrag, Dagbladet har levert seks, VG har levert fire bidrag, mens Aftenposten har levert tre. Alle medier står fritt til å sende inn bidrag på eget initiativ. Hvem som får selve prisen sier heller ikke noe om hvilke redaksjoner som avsetter flest ressurser til dette, her kan tilfeldigheter fra år til år spille inn. Det foregår selvsagt også mye gravejournalistikk som ikke er representert i konkurransen. Men listen over innsendte bidrag indikerer likevel noe: Det er de færreste redaksjonene i Norge som har ressurser til å bære mange store og krevende prosjekter.

Graveprosjekter lar seg aldri «regne hjem». Kostnaden ved å produsere slike saker kan ikke hentes inn verken ved annonsevisninger eller abonnementssalg. Dagbladet velger å bruke så mye ressurser på dette fordi det er i kjernen av vårt samfunnsoppdrag. At vi driver populærjournalistikk som treffer bredt og som gir store inntekter er årsaken til at Dagbladet klarer å finansiere så mange journalistiske løft som siste års oppsummering viser.

Like før jul kom Skatteutvalget med sitt forslag til regjeringen. Utvalget foreslo en avvikling av momsfritaket for aviser, elektroniske nyhetstjenester, tidsskrifter og bøker. Forslaget vekket sterke reaksjoner. Regjeringen endte opp med å ville fjerne momsfritaket for TV-kanaler med nyheter. Beslutningen vil ramme særlig TV2. Dette er et første steg i en retning som vil få konsekvenser for medienes evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

For Norge er et lite land med et språk og et lite mediemarked. Dette gjør at det selvsagt i utgangspunktet er vanskeligere å finansiere store graveprosjekter, som jo er prosjekter som er bidrag til samfunnet, og ikke noe som bidrar til de enkelte medienes egen økonomi. Alle mediene, også populærjournalistiske medier som Dagbladet, ønsker å bruke store ressurser på dette arbeidet. Det er kanskje ikke disse sakene som får flest klikk eller mest oppmerksomhet i sosiale medier, men det er disse sakene som faktisk får konsekvenser.

At den tunge gravejournalistikken vil lide hvis medienes økonomi forverres er uunngåelig. Jo færre ressurser mediene har, jo færre midler har man til krevende prosjekter. Da er det synd at politikerne ikke ser lenger frem enn til neste statsbudsjett.