Norske nettaviser omtaler i stor grad nyhetstemaer som dekker folks grunnleggende informasjonsbehov, viser en ny rapport fra Medietilsynet.

- Samtidig ser vi at noen viktige temaer dekkes i ganske liten grad, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Næringsrelaterte saker får størst dekning
Næringsrelaterte saker, politikk, idrett, helse og beredskap er de nyhetstemaene som fikk størst dekning i norske nettaviser i 2021.

- Til sammen utgjør disse temaene en stor del av nettavisenes nyhetsdekning. Dette er samfunnsviktig innhold, som bidrar til at mediene oppfyller sin demokratiske rolle, sier Velsand.

Sammenlignbare analyser fra 2020 viser at det ikke er store forskjeller mellom medienes tematiske prioritering disse to årene.

Bredde- og nisjemediene utfyller hverandre
NRK og Aftenposten er de nasjonale breddemediene som framstår med den mest allmenne profilen, ved at disse publikasjonene har en jevnere tematisk bredde enn de andre. Videre er det tydelige forskjeller mellom bredde- og nisjemediene. Mens idrett er det temaet som får størst dekning i breddemediene sett under ett, har nisjemediene mer næringsstoff.

Økonomi og landbruk er to temaer som dekkes i forholdsvis liten grad av norske nettaviser.

- Dette er viktige temaer, som man kan stille spørsmål ved at ikke har høyere prioritet. Men disse temaene får mer plass i nisjemediene enn i breddemediene, sier Velsand.

Nisjeavisene er heller ikke like hverandre, men prioriterer ulike samfunnsområder og temaer.

- Forskjellene gjør at breddemediene og nisjemediene bidrar til innholdsmangfoldet på hver sin måte, og at de forskjellige aktørene utfyller hverandre, sier Velsand.

Den tematiske dekningen i lokal- og regionavisene har mange likhetstrekk med de nasjonale breddemediene, viser Medietilsynets analyser.

- Dekningen blir likevel ulik, fordi lokal- og regionavisene i hovedsak dekker saker innenfor sine geografiske dekningsområder, sier Velsand.

Konkurransesituasjon, utgivelsesfrekvens og eierskap ser også ut til å ha betydning for medienes innholdsprofil, ifølge Medietilsynets rapport.

TV 2 bruker «vanlige folk» oftere enn NRK
Menn og «elite-kilder» kommer i større grad til orde enn kvinner og «vanlige folk».

I rapporten er det også analyser av kildebruk, da med utgangspunkt i nyhets- og debattsendinger i NRK og TV 2 fra 2020. Mens 61 prosent av kildene i de analyserte programmene var menn, var tilsvarende andel for kvinner 39 prosent.

- Tallene viser at det fortsatt er en vei å gå når det gjelder representativitet i et kjønnsperspektiv, sier Velsand.

Analysene viser også at «eliten» kommer hyppigere til orde enn «vanlige folk» - 76 prosent mot 24 prosent, i sendingene som er analysert. «Vanlige folk» opptrer i større grad som kilder i nyhetssendinger enn i debattprogram, og TV 2 bruker denne typen kilder oftere enn NRK, ifølge rapporten.

Innholdet i norske nyhetsmedier:

  • Norske nettaviser formidler i stor grad nyhetsinnhold som er samfunnsviktig og som bidrar til at mediene oppfyller sin demokratiske rolle.

  • Næring, politikk, idrett, helse og beredskap er de nyhetstemaene nettavisene samlet ga mest plass i 2021. Det er få forskjeller fra 2020.

  • De nasjonale nisje- og breddemediene har ulike tematiske tyngdepunkter. Breddemediene har mer innhold om idrett, mens nisjemediene har mer næringsrelatert stoff. Økonomi, landbruk, klima og teknologi er temaer som får forholdsvis liten dekning, men som dekkes i større grad av nisjemediene enn av breddemediene.

  • Det er også betydelige variasjoner nisjeavisene imellom. Finansavisen og Dagens Næringsliv skiller seg ut med en vesentlig høyere andel næringsstoff enn de øvrige nisjeavisene, mens Nationen har betydelig mer innhold om landbruk og klima. Vårt Land og Dagen har den høyeste dekningen av familie og religion.

  • NRK og Aftenposten er de nasjonale breddemediene med mest allmenn profil, i den forstand at disse publikasjonene har størst og jevnest fordelt tematisk bredde.

  • Den tematiske dekningen i lokal- og regionavisene har mange likhetstrekk med de nasjonale breddemediene, men med noen forskjeller.

Medietilsynet følger status og utvikling for det norske mediemangfoldet, gjennom å utarbeide ulike rapporter som til sammen utgjør Mediemangfoldsregnskapet. For første gang har Medietilsynet nå kartlagt innholdsmangfoldet i norske medier. Det er gjort gjennom en stordata-analyse av nær 6,9 millioner artikler fra 252 nettaviser over to år, i tillegg til flere case-studier. Dataene er hentet fra 2020 og 2021.