Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitet i Oslo (UiO). I februar – få dager etter at Russland invaderte Ukraina – ga hun ut boka «Demokratiets langsomme død» på Kagge forlag. Onsdag åpnet hun den ellevte utgaven av Kampanjes Media Business-konferanse med et blikk på utfordringene demokratiet står overfor i form av skyttergravsmentalitet, intoleranse i den offentlige debatten, moralisme og politisk korrekthet, blant annet.

Haaland Matlary mener intoleransen øker mer enn polariseringen. Hun advarer mot en identitetspolitisk oppdeling av demokratiet og fryktbaserte mekanismer som setter begrensninger for hvem som kan mene noe om hva.

- Problemet er at mange ikke tåler uenighet. De kan ikke leve med uenighet og synes ikke det er uinteressant med uenighet. Et demokrati som ikke har brytninger, blir totalitært til slutt, sier hun.

Toleranse betyr å tåle noe man misliker sterkt, minner hun om.

- Det betyr ikke å like noe. Det betyr det motsatte.

- En farlig utvikling
Mens populistenes verktøykasse blant annet inkluderer oppkjøp av medier, mener Haaland Matlary at den identitetspolitiske verktøykassen blant annet går ut på «kansellering» av dem som man ikke er enige i.

Dette er særlig utviklingstrekk hun ser i USA og Storbritannia, og medieintoleransen er kommet lengst hos sistnevnte ifølge professoren.

- Jeg har studert og bodd i USA og har alltid likt pluralismen der og den liberale holdningen de har hatt til uenighet. Nå er det nesten motsatt. Det er en skyttergravsmentalitet og polariseringen ned på privatnivået er sterkere og sterkere. Det er en veldig farlig utvikling i et land der man har mye våpen.

- Vi er kanskje litt naive
- Har vi blitt mer polariserte i Norge også? spør konferansier og ansvarlig redaktør Knut Kristian Hauger i Kampanje.

- Jeg tror ikke vi er blitt mer polariserte i Norge. Vi er blitt mindre politiske. Vi kan mindre om ideologi. Vi er kanskje litt naive. Vi trenger å trene oss på å delta i den offentlige samtalen og debattere. Vi trenger flere redaktørstyrte medier for å luke ut ugresset.

Selv om det norske demokratiet er «bunnsolid» ifølge Janne Haaland Matlary, ser hun også utviklingstrekk som bekymrer.

- Der hvor vi har problemer, er at akademikere kvier seg for å ytre seg og ha fri debatt om ulike tematikker.

- Har gode vilkår
Kjersti Løken Stavrum, leder av Ytringsfrihetskommisjonen, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og Blommenholm industriet, tok deretter publikum gjennom en kortversjon av komisjonens konklusjoner.

- Ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge, det må vi ikke glemme, sa Løken Stavrum.

- Det ble kanskje oppfattet som overraskende eller skuffende for mange. Stiller man spørsmålet «var det bedre før» så må man også se på hva det er man sammenligner med, fortsatte hun.

Kommisjonen kan ikke se at kansellering og scenenekt er et så stort problem i Norge.

- I debatten om ytringsfrihet kan det skapes inntrykk av at den er dominert av hat og hets, men kommisjonen vil advare mot en overdreven fremstilling av offentligheten. Kommisjonen oppfordrer derfor til metodisk og begrepsmessig nøyaktighet og en balansert refleksjon, sa Stavrum fra scenen.

Les også: Kommisjon vil ha mindre straff og færre forbud mot ytringer