Etter at Medietilsynet før helgen offentliggjorde hvilke av årets nye søkere som ikke får produksjonstilskudd, er det i flere innlegg på bransje-nettsteder og i sosiale medier stilt spørsmål ved våre begrunnelser for avslagene. Jeg ønsker derfor å klargjøre hvilke krav som gjelder for produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier, og hvorfor denne støtteordningen er innrettet som den er.

Les mer: Filter Nyheter om pressestøtte-avslag: - Jeg blir litt gretten når jeg ser begrunnelsen for avslaget

I Norge har vi flere ulike ordninger for direkte mediestøtte, som skal stimulere til et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier. For 2022 er denne støtten i sum på i underkant av 480 millioner kroner. Produksjonstilskuddet er den klart største tilskuddsordningen, og retter seg mot tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier. Støtteordningen skal både legge til rette for at befolkningen blir bredt orientert om dagsaktuelle og demokratisk relevante temaer, og bidra til å fremme den redigerte offentlige debatten.

Hvilke krav som må være oppfylt for at en avis skal kvalifisere til støtte, er fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet gjennom forskrift. Medietilsynet forvalter ordningen, og før vi fatter vedtak om hvilke aktører som får støtte, gjør vi grundige analyser ut fra kriteriene i produksjonstilskuddsforskriften.

Ett av disse kriteriene er at publikasjonen må ha et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff. Når dette sjangerkravet vurderes, vektlegges balansen mellom nyheter- og aktualiteter på den ene siden og debatt på den andre siden. I tillegg må debattstoffet publiseres regelmessig og ha et visst omfang. Det stilles ikke høye krav for å oppfylle debattvilkåret, men for at produksjonstilskuddet skal bidra til å fremme den redigerte offentlige debatten, må de publikasjonene som får støtte, ha et minstenivå av debatt.

Dette har også Medieklagenemnda bekreftet, gjennom behandling av tidligere klagesaker.

Debatt har vært ett av kriteriene for å kvalifisere til produksjonstilskudd siden 2014.

Selv om vi i dagens digitale samfunn har et vell av ulike ytringsarenaer og det er relativt lav terskel for å komme til orde, ser vi stadig eksempler på at ikke-redigerte plattformer både forsterker polariserende innhold og bidrar til desinformasjon. I dette landskapet har den redigerte debatten i de redaktørstyrte journalistiske mediene en særlig viktig funksjon. Årsaken er at denne debatten, i motsetning til mye av det som for eksempel publiseres i sosiale medier, er underlagt en ansvarlig redaktør som følger visse presseetiske normer, og det foregår en journalistisk produksjon og publisering knyttet til denne debatten. Derfor er det å stille krav til debatt for å kvalifisere til statlig tilskudd, på ingen måte utdatert. Kravet ble sist vurdert av Kultur- og likestillingsdepartementet da ny forskrift for produksjonstilskudd tidligere i høst var på høring. Da pekte også departementet på at den redigerte debatten i redaktørstyrte journalistiske medier stadig har en tydelig funksjon.

Det er mange gode nyhets- og aktualitetsmedier i Norge, som på hver sin måte bidrar til et bredt mediemangfold. Men for å kunne få statlig støtte gjennom produksjonstilskuddsordningen, stilles det altså en del særlige krav. Hvilke kriterier som gjelder, framgår tydelig gjennom forskriften. Det burde derfor ikke komme som noen overraskelse på noen at søkere som ikke har – eller har svært lite debatt-stoff, heller ikke er kvalifisert for støtte.