- All innsikt vi sitter på tilsier at fremtidens brukere har forventninger om å bli forklart sammenhenger på en helt annen og mer dyptgående måte enn tidligere. Samtidig er vi opptatt av at brukerne i større grad skal få innsikt i de vurderingene vi gjør og de valgene vi tar. Det bygger tillit hos brukerne, som er det vi til syvende og sist lever av. VG ønsker å være i front av utviklingen av åpenhet i journalistikken, og med dette setter vi en ny standard, sier VGs utviklingsredaktør Øyvind Brenne i en pressemelding.

Nå lanserer mediehuset «Slik jobber vi i VG».

- Her finner man en samling av VGs initiativ for å spille med åpne kort. Her er tidligere initiativer, som rettelogg, oversikt over VGs trafikkregler, mediehusets ledelse og redaksjonelle bindinger, samlet, skriver VG videre i meldingen.

Mer tilfeldig tidligere 
VG har allerede publisert artikler den siste uken med en faktaboks som forklarer de redaksjonelle vurderingene, blant annet i saken hvor VG navnga den tiltalte for drapet på Birgitte Tengs.

- Tidligere har vi informert om valgene våre mer tilfeldig, og oftere i andre medier enn på egen plattform og overfor våre egne brukere. Det viktigste er at vurderingene der det er relevant blir tilgjengeliggjort i samme artikkel, video eller podkast. Det er jo der det store flertallet av brukerne vil få med seg informasjonen. Så samler vi vurderingene i en feed i tillegg, for økt oversikt og etterprøvbarhet, sier Brenne, og understreker at i nyhetskampen vil artikler ofte bli publisert uten at en redaksjonell vurdering er inne i saken.

- Vurderingene legges inn i saken når vi rekker det. Dette skal ikke gå på bekostning av det viktigste for VG: Å være først og best på nyheter.

VG innfører også «Ofte stilte spørsmål» - en liste med svar på spørsmål mange brukere har stilte og stiller til VG.

- Ved å etablere en åpenhetsportal og sette åpenhet eksternt som en del av driften legger vi lista høyere for oss selv. Men tiden hvor man kunne sitte i lukkede redaksjoner med fasit uten å lytte til brukere eller se behov for å forklare sammenhenger har vært over i årevis allerede. Jeg er overbevist om at dette hever nivået på journalistikken for brukerne våre, sier Brenne.

Da Ytringsfrihetskommisjonen la frem sitt arbeid tidligere i høst ble det slått fast at medienes tillit i samfunnet avhenger av at de lever opp til egne idealer om etterrettelighet, uavhengighet og etisk ansvarlige beslutninger. Videre het det: «Her har mediene naturlig nok selv ansvaret for å etterkomme allmennhetens forventninger. Kommisjonen vil trekke fram åpenhet som en sentral faktor og anbefaler mediene å utvise enda større åpenhet om redaksjonelle valg, prioriteringer, faktasjekker og usikkerhet».