I en kronikk hos Kampanje.com den 23. oktober retter tidligere Discovery-direktør Espen Skoland søkelyset mot pressen og dekningen av Baneheia-saken, og i nevner spesielt NRK Sørlandet.

Det er viktig å erkjenne at heller ikke NRK Sørlandet har gjort en god nok jobb med å ettergå rettssystemet, stille de rette og de kritiske spørsmålene i denne saken. Det er det grunn til å beklage. Vi har tatt utgangspunkt i de klare dommene i Baneheia-saken, og Gjenopptakelseskommisjonens gjentatte konstante avvisninger av saken. Og vi har i for stor grad jobbet journalistisk ut fra det. I dag er det lett å se at det ikke var riktig. Vi burde de siste årene ha gjort mer for å drive selvstendig, undersøkende journalistikk om bevisene i Baneheia-saken. Spesielt fordi drapene skjedde i vårt område.

Gjennom årene har nærheten til det som skjedde i vår bakhage selvfølgelig preget vår journalistikk. Vår redaksjon holder til på Sørlandet og har naturlig nok det beste kildenettverket her. NRK Sørlandet har gjentatte ganger blitt kritisert for å la de pårørende få komme til orde.

Ja, vi erkjenner at vi har vært opptatt av de pårørendes perspektiv i noen av våre vinklinger og saker rundt gjenopptakelsesbegjæringene. Det kan ha hatt betydning for hvordan NRKs dekning generelt har blitt oppfattet. Så er det sånn at ulike avdelinger og redaksjoner i NRK har gode kildenettverk rundt om i landet, slik at samspillet med andre redaksjoner har vært viktig i NRKs samlede dekning gjennom årene. Men i sum har likevel NRK Sørlandet sammen med resten av NRK sviktet i vårt ansvar for å avdekke overgrep mot enkeltmennesker, noe som står sentralt i Vær Varsom-plakaten.

Espen Skoland nevner spesielt i Lørdagsrevyen 21. mars 2020. Da ble de fire foreldrene til Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen samlet til et felles intervju, hvor de fikk snakke om deres opplevelser av de mange gjenopptakelsesbegjæringene som var fremmet etter domstolenes avgjørelser. Dette var første og eneste gang foreldrene samlet snakket om sine tanker og følelser etter drapene i Baneheia. Noe enhver redaksjon ville ha funnet interessant.

Min vurdering i denne saken var at den ikke utløste krav om samtidig imøtegåelse eller tilsvar. Reportasjen – som også ble publisert på nett - var en del av NRKs løpende dekning av Baneheia-saken. Å la ofrenes nærmeste pårørende komme til orde med sine følelser og opplevelser måtte kunne tåles uten å problematiseres.

I sin kronikk nevner også Skoland intervjuet med Jan Helge Andersens mor, som ble publisert lørdag 22. oktober i år. Min vurdering er at Andersens mor er en relevant stemme å gi plass dagen etter at Riksadvokaten har konkludert med at sønnens forklaring gjennom årene har vært preget av uriktigheter og manglende troverdighet. Og at etterforskningen mot ham nå intensiveres. I vår første versjon av denne artikkelen var vi ikke tydelig nok da vi refererte det som historisk sett hadde vært å betrakte som beviser i saken. Vi mottok reaksjoner på formuleringer og presiserte derfor med Riksadvokatens klare konklusjon. Noe som fjernet all tvil og «parkerte» de historiske bevisene. Vi oppdaterte artikkelen og gjorde leserne oppmerksom på endringene. Vi burde selvfølgelig vært mer presise allerede før publisering av første versjon.

NRK Sørlandet skal ta lærdom av Baneheia-saken. Vi skal fortsatt jobbe nennsomt med saker som kan være vonde for de involverte. Men uansett nærhet til hendelser, og hvor offisielle kildene er, så må vi selv undersøke saker, påstander og konklusjoner med et kritisk blikk.